Utdanning og kompetanseheving
Nord universitet inviterte næringslivet på Helgeland til et møte i oktober for å få innspill til den nye strategien som er under utarbeidelse.
– Universitetet ser det som viktig å tilby relevante og gode utdanninger til Helgeland innenfor en rekke fagområder, og derfor var det viktig å møte sentrale aktører for å høre hva deres kompetansebehov er på kort og lang sikt, sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Tekniske fag og digitalisering
– De aller fleste innspillene hadde et svært tydelig budskap om kompetansebehov knyttet til digitalisering. Dette ble fremhevet av nesten alle deltakere i møtet, fra bank, laboratorier, prosessindustri, batteribedrifter og produsenter av digital ID, sier Solheim Hansen.
– Universitetet ser det som viktig å tilby relevante og gode utdanninger til Helgeland innenfor en rekke fagområder, og derfor var det viktig å møte sentrale aktører for å høre hva deres kompetansebehov er på kort og lang sikt, sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen.
Tekniske fag og digitalisering
– De aller fleste innspillene hadde et svært tydelig budskap om kompetansebehov knyttet til digitalisering. Dette ble fremhevet av nesten alle deltakere i møtet, fra bank, laboratorier, prosessindustri, batteribedrifter og produsenter av digital ID, sier Solheim Hansen.
– Nå treffer digitalisering absolutt alle typer bransjer og organisasjoner, og det er behov for mer kompetanse innen dette feltet i både privat og offentlig sektor, fortsetter hun.
Som et konkret resultat av dette besøket ble det besluttet å etablere ei arbeidsgruppe bestående av representanter for næringslivet på Helgeland og Nord universitet.
– Arbeidsgruppa skal gjøre en mulighetsstudie for å identifisere hvilke typer kunnskapsbehov privat næringsliv og offentlig sektor har innenfor digitalisering. Behovet må deretter tilpasses den kompetansen og kapasiteten som Nord universitet er i stand til å levere. Vi ser frem resultatet av denne prosessen, sier Solheim Hansen.
– Nord universitet styrker også aktiviteten på Campus Helgeland. Vi bygger studentmiljø og øker forsknings- og utdanningsaktiviteten. Det er allerede 700 studenter på Campus Helgeland, og for neste studieår øker vi utdanningstilbudene, avslutter hun.
Næringslivets behov
Vert for innspillsmøtet var Rana Utvikling som hadde invitert næringslivet i Rana. Administrerende direktør Ole M. Kolstad ved Rana Utvikling er klar på at utdanning og studietilbud må samsvare med de behov som næringslivet i regionen besitter.
Som et konkret resultat av dette besøket ble det besluttet å etablere ei arbeidsgruppe bestående av representanter for næringslivet på Helgeland og Nord universitet.
– Arbeidsgruppa skal gjøre en mulighetsstudie for å identifisere hvilke typer kunnskapsbehov privat næringsliv og offentlig sektor har innenfor digitalisering. Behovet må deretter tilpasses den kompetansen og kapasiteten som Nord universitet er i stand til å levere. Vi ser frem resultatet av denne prosessen, sier Solheim Hansen.
– Nord universitet styrker også aktiviteten på Campus Helgeland. Vi bygger studentmiljø og øker forsknings- og utdanningsaktiviteten. Det er allerede 700 studenter på Campus Helgeland, og for neste studieår øker vi utdanningstilbudene, avslutter hun.
Næringslivets behov
Vert for innspillsmøtet var Rana Utvikling som hadde invitert næringslivet i Rana. Administrerende direktør Ole M. Kolstad ved Rana Utvikling er klar på at utdanning og studietilbud må samsvare med de behov som næringslivet i regionen besitter.
– Jeg mener at Nord Universitet må tørre å tenke store tanker. Kanskje kan man se for seg et fakultet eller institutt der flere etterspurte fag tilbys, men da må de være villige til å gjøre det som er nødvendig. Man må se på organisasjonen, egen stab og finanser, og gjøre en politisk jobb som drar i den retning, sier Kolstad.
– Det er et viktig poeng at det var næringslivet som var invitert til akkurat dette innspillsmøtet. Blant annet var flere aktører fra Mo Industripark til stede, og jeg oppfattet beskjeden fra disse som veldig tydelig; Nord Universitet må forstå sitt samfunnsoppdrag, og alene eller sammen med andre utdanning og forskningsinstitusjoner vurdere hva de kan gjøre for å kunne tilby utdanning og forskning som næringslivet etterspør, legger han til.
– Dette vil være et viktig ledd i jobben med å sørge for at våre ungdommer, fremtida vår, kan ta høyere utdanning og gå ut i arbeidslivet i interessante jobber, uten å måtte flytte ut, sier han avslutningsvis.
Tar tid å bygge
Tone Jakobsen har ansvaret for kompetansesatsingen hos Kunnskapsparken Helgeland (KPH), og var Kunnskapsparkens representant i innspillsmøtet. De ser hva næringslivet ønsker seg, men har en litt annen tilnærming til problemstillingen.
– Vi ser og skjønner at næringslivet hungrer etter teknisk utdanning, men vi var tydelige på vår innfallsvinkel i møtet. Utdanningsinstitusjonene, med Nord universitet i spissen, må levere det de er gode på, sier Jakobsen.
– Når det gjelder teknisk utdanning så har de ikke dette i porteføljen sin i dag. Det vil ta minimum 10 år for dem å bygge opp et slikt tilbud, fortsetter hun.
– Dette er vi nødt til å få gjennom samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, NTNU eller andre, legger hun til.
– Utfordringen er å få utdannings- institusjonene til å ansette folk med førstekompetanse og bygge opp avdeling utenfor hovedcampus. Det trenger man å ha på plass for å tilby ei attraktiv utdanning, sier Monica Paulsen, daglig leder ved KPH.
– Vi har ikke tid til å vente på at Nord universitet skal bygge opp et helt nytt fakultet med teknisk utdanning, når vi har institusjoner som er best i Norge på det og som kan levere dette både raskere og bedre, fortsetter hun.
– I Kunnskapsparken Helgeland har vi jobbet med kompetanseheving siden vi startet opp i 2005, med bransjegrupper og nå, en rekke store prosjekter med fokus på kompetanse. Der jobbes det langsiktig sammen med offentlig sektor, næringslivet og utdanningsaktørene i regionen. Vi har et systematisk arbeid rundt temaet, sier hun videre.
Synliggjøring blir viktig
Studietilbudet til Nord universitet på Campus Helgeland omfatter nå 11 forskjellige studietilbud hvorav tre er master-program og seks er bachelor-utdanninger. To er årsstudium.
– Det er et viktig poeng at det var næringslivet som var invitert til akkurat dette innspillsmøtet. Blant annet var flere aktører fra Mo Industripark til stede, og jeg oppfattet beskjeden fra disse som veldig tydelig; Nord Universitet må forstå sitt samfunnsoppdrag, og alene eller sammen med andre utdanning og forskningsinstitusjoner vurdere hva de kan gjøre for å kunne tilby utdanning og forskning som næringslivet etterspør, legger han til.
– Dette vil være et viktig ledd i jobben med å sørge for at våre ungdommer, fremtida vår, kan ta høyere utdanning og gå ut i arbeidslivet i interessante jobber, uten å måtte flytte ut, sier han avslutningsvis.
Tar tid å bygge
Tone Jakobsen har ansvaret for kompetansesatsingen hos Kunnskapsparken Helgeland (KPH), og var Kunnskapsparkens representant i innspillsmøtet. De ser hva næringslivet ønsker seg, men har en litt annen tilnærming til problemstillingen.
– Vi ser og skjønner at næringslivet hungrer etter teknisk utdanning, men vi var tydelige på vår innfallsvinkel i møtet. Utdanningsinstitusjonene, med Nord universitet i spissen, må levere det de er gode på, sier Jakobsen.
– Når det gjelder teknisk utdanning så har de ikke dette i porteføljen sin i dag. Det vil ta minimum 10 år for dem å bygge opp et slikt tilbud, fortsetter hun.
– Dette er vi nødt til å få gjennom samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, NTNU eller andre, legger hun til.
– Utfordringen er å få utdannings- institusjonene til å ansette folk med førstekompetanse og bygge opp avdeling utenfor hovedcampus. Det trenger man å ha på plass for å tilby ei attraktiv utdanning, sier Monica Paulsen, daglig leder ved KPH.
– Vi har ikke tid til å vente på at Nord universitet skal bygge opp et helt nytt fakultet med teknisk utdanning, når vi har institusjoner som er best i Norge på det og som kan levere dette både raskere og bedre, fortsetter hun.
– I Kunnskapsparken Helgeland har vi jobbet med kompetanseheving siden vi startet opp i 2005, med bransjegrupper og nå, en rekke store prosjekter med fokus på kompetanse. Der jobbes det langsiktig sammen med offentlig sektor, næringslivet og utdanningsaktørene i regionen. Vi har et systematisk arbeid rundt temaet, sier hun videre.
Synliggjøring blir viktig
Studietilbudet til Nord universitet på Campus Helgeland omfatter nå 11 forskjellige studietilbud hvorav tre er master-program og seks er bachelor-utdanninger. To er årsstudium.
– Det jeg mener blir det viktige for Campus Helgeland i tida fremover, er å fremsnakke de gode tilbudene de har på plass allerede, sier Jakobsen.
– Vi har plass til mange flere studenter på de kjempegode tilbudene vi har her, og dette må vi bli flinkere til å synliggjøre og reklamere for. Rett og slett bli litt mer stolte av det vi har, og sammen bli flinke til å vise det frem, legger hun til.
– Så må vi selvsagt komplettere med det næringslivet etterspør så raskt det lar seg gjøre, men det må også baseres på samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer. Blant annet har vi samarbeid med Fagskolen på Kongsberg, som leverer utdanning skreddersydd for industri. På denne måten får vi tilbud i det tempoet som er nødvendig. Omstillinga i industrien går så fort og utdanningssektoren vil slite med å gjøre like raske endringer i sine tilbud, sier hun.
Paulsen og Jakobsen er tydelige på at både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet har vært dyktige i å utvikle tilbudene de har på Campus Helgeland.
– MBA i Teknologiledelse trekker studenter fra hele landet. Økonomiutdanninga har nå digitalisering og forretningsutvikling i fokus og ingeniørutdanninga på Campus Helgeland er har nå blitt tilrettelagt for de som har fagbrev (Y-veien). Dette har vist seg som populære studier, og vi skal bidra til videre utvikling av kompetansetilbud som arbeidslivet etterspør avslutter Jakobsen.
– Vi har plass til mange flere studenter på de kjempegode tilbudene vi har her, og dette må vi bli flinkere til å synliggjøre og reklamere for. Rett og slett bli litt mer stolte av det vi har, og sammen bli flinke til å vise det frem, legger hun til.
– Så må vi selvsagt komplettere med det næringslivet etterspør så raskt det lar seg gjøre, men det må også baseres på samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer. Blant annet har vi samarbeid med Fagskolen på Kongsberg, som leverer utdanning skreddersydd for industri. På denne måten får vi tilbud i det tempoet som er nødvendig. Omstillinga i industrien går så fort og utdanningssektoren vil slite med å gjøre like raske endringer i sine tilbud, sier hun.
Paulsen og Jakobsen er tydelige på at både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet har vært dyktige i å utvikle tilbudene de har på Campus Helgeland.
– MBA i Teknologiledelse trekker studenter fra hele landet. Økonomiutdanninga har nå digitalisering og forretningsutvikling i fokus og ingeniørutdanninga på Campus Helgeland er har nå blitt tilrettelagt for de som har fagbrev (Y-veien). Dette har vist seg som populære studier, og vi skal bidra til videre utvikling av kompetansetilbud som arbeidslivet etterspør avslutter Jakobsen.
