Trenger næringslivet på laget
Samfunnskontakt Morten Åsland (t.v.) sammen med ingeniørstudentene Christina Bjørnå og Niklas Bakksjø. Begge hadde arbeidserfaring før de startet på studiet. Åsland håper næringslivet i enda større grad kan bidra til rekruttering av studenter.[/caption]For å skape en best mulig hverdag for ingeniørstudenter som Niklas Bakksjø og Christina Bjørnå ved Campus Helgeland, er Morten Åsland og UIT – Norges arktiske universitet avhengig av et tett samspill med næringslivet.
Publisert 13.12.2017
Etter lang tids arbeid lyktes man endelig i å få etablert en bachelor i ingeniørfag i Mo i Rana fra og med høsten 2014. Høgskolen i Narvik, som etter fusjonen nå er en del av UIT – Norges arktiske universitet, tok det faglige ansvaret. Universitetets samfunnskontakt plassert i Campus Helgeland, Morten Åsland, ser at det er nødvendig å spille på lag med næringslivet i Rana – for å øke rekrutteringen, men også for å gjøre utdanningsløpet best mulig.
– For alt av utdanning er en kobling opp mot arbeids- og næringsliv viktig. Det har vært en satsing fra Kunnskapsdepartementet å gjøre utdanningene mer relevante i forhold til arbeidslivet. Universitetene har kanskje vært dårligere enn videregående skole til å få til dette, siden deres kobling med lærlinger og fagbrev har vært sterk, sier Åsland.
Må rekruttere fra næringslivet
Rekrutteringsgrunnlaget ved Polarsirkelen videregående skole og Helgeland er ikke bredere enn det må være. De siste par årene har man også sett en markant dropp i hvor mange som tar Fysikk 1 og Matematikk R1 og R2 – det som gir spesiell studiekompetanse og er en nødvendighet for å ta ingeniørstudiet.
– Å rekruttere kun fra videregående skole er for tynt. Vi er avhengig av at vi også har et næringsliv som rekrutterer av sine ansatte til ingeniørutdanningene. Kommer de tilbake til bedriften, tar de med seg viktig kompetanse etter utdannelsen. Og ansatte med slik tilhørighet er lettere å holde på enn dem man henter inn fra andre steder, mener Åsland.
MBA en foregangsbedrift
Han trekker fram MBA Entreprenør AS som en foregangsbedrift på feltet. De tar inn mange lærlinger, oppfordrer de ansatte til å ta flere fagbrev og satser tungt på å bygge opp kompetanse.
– Det gjør vi rett og slett for å klare å rekruttere folk. Vi ønsker lokale folk. Vi ønsker ikke å støtte leiebyråer og vil heller ha egne ansatte. Da må vi utdanne dem selv. Det er ikke mange tilflyttere som flytter hit for å bli tømrere, og det er ikke mange som skifter selskaper. Vi har erkjent at vi må være med å bidra for å få fram folk. Der har Trond Harry Hansen tatt et ansvar og fått det til, sier Stig Alvestad, daglig leder i MBA.
Niklas Bakksjø tok fagbrev som tømrer ved MBA, og jobbet deretter ett år hos bedriften. Da fant han ut at han ville ha nye utfordringer. Dermed ble han fulltidsstudent.
– Det er trasig at folk slutter hos oss, men vi ser behovet for kompetente mennesker i Mo i Rana, sier Alvestad.
Bakksjø selv er glad for at han skaffet seg litt yrkeserfaring før han begynte på studiet.
– Jeg føler at det er lettere å gå på skole nå som jeg er blitt litt mer voksen. Læringsmessig tror jeg det er en fordel, sier Bakksjø, som er inne i sitt siste år på bachelorstudiet
Dypere innblikk
Christina Bjørnå har en litt annen bakgrunn. I likhet med Bakksjø tok hun forkurset for å få realfagskompetansen på plass. Bjørnå tok i sin tid fagbrev innen IKT, og jobbet i flere år i Monet før det selskapet forsvant i 2011. Etter det ble det en periode hos Signal.
– Jeg kjente at jeg begynte å bli litt lei og trengte noe nytt. Da jeg oppdaget at det var mulig å ta ingeniørstudiet her på Mo, var det grei skuring. For meg som har tre barn, ville det vært vanskelig å ta noe i Narvik eller Trondheim, sier Bjørnå, som er halvveis i utdanningsløpet.
[caption id="attachment_10091" align="aligncenter" width="2300"]
MBA er ifølge Morten Åsland en foregangsbedrift når det gjelder rekruttering og kompetanse. Her ser vi daglig leder Stig Alvestad (t.v.) og Trond Harry Hansen i samtale med Niklas Bakksjø og Christina Bjørnå.[/caption]Både Bakksjø og Bjørnå har vært innom MBA også under utdanningen, for å få kjent litt på hvordan det er ute i yrkeslivet. Den type utplassering er noe Trond Harry Hansen gjerne skulle sett mer av.
– Det å være ingeniør her og det å være ingeniør hos for eksempel Norconsult er veldig ulikt, ingeniører hos entreprenører og konsulenter gjør ulike oppgaver. Hos Norconsult lager de tekniske tegninger. Her er det mer prosjektledelse, lede egne folk og folk fra underentreprenørene. Det er i hovedsak samme utdanning, men ulik arbeidshverdag. Da er det greit at de under utdanningen får være litt ute hos bedriftene og kjenne på det. Klarer man å få til en spisset satsing på Mo med noen uker utplassering hos bedriftene, tror jeg det vil være veldig matnyttig for studentene – og også for bedriftene, sier Hansen, som er prosjektleder i MBA.
Avhengig av tett kobling
– Mo i Rana er så lite når vi snakker om utdanningsinstitusjoner, at vi er avhengig av en tett kobling opp mot næringslivet, sier Morten Åsland.
Han forteller at flere lokale ingeniører bidrar med undervisning på studiet ved Campus Helgeland, og trekker fram et annet eksempel på hva det kan bety med et nært samarbeid:
– Ved Campus Narvik har de bygd opp et laboratorium siden oppstarten med teknisk utdanning i 1955. Noe slikt får vi aldri til her. Men de har det i Mo Industripark. Klarer vi å koble sammen utdanningen og næringslivet, har vi gode muligheter til å lage et virkelig godt utdanningsprogram.
