Studiestedsstruktur Nord universitet
Endringen i studiestedstrukturen skjer tre år etter fusjonen av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Og innebærer at Bodø og Levanger satses på som campuser, med oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer. Studiestedene Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal utviklet med spissede fagsatsinger. Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen legges ned.
Særlig Nesna føler jeg ført bak lyset, når det settes sluttstrek for viktige kompetansearbeidsplasser og 100 år med lærerutdanning. Reaksjonene er sterke, og det ropes på omkamp. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har varslet at hun ikke kommer til å gripe inn. Til tross for at hun i forkant av styremøte i april understerket universitetets samfunnsoppdrag som utdanner av kandidater som det regionale arbeidslivet etterspør. Inkluder det økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å ta utdanning i nærheten av der de bor. Til gjengjeld er det flere opposisjonspolitikere som vil følge opp saken på Stortinget. Staten skal levere kompetent arbeidskraft til helsevesenet og skoler. De har et viktig ansvar å følge opp.
Her er høringssvaret fra Ranaregionen Næringsforening i forkant av Nord univseristets styremøte 26. juni:
Ranaregionen Næringsforeningen (RNF) jobber for å fremme næringslivets interesser og sikre at regionen har de kvaliteter som gjør at folk ønsker å bo og arbeide her. Vi representerer et bredt spekter av virksomheter i offentlig og privat sektor i en ekspansiv eksportregion. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft og studietilbud står derfor høyt på agendaen vår.
FORVENTER STERKERE SATSING PÅ HELGELAND
Bakteppet for strukturendringen handler om hvordan universitetet skal utøve sitt samfunnsoppdrag og nå sine ambisiøse mål innenfor gitte rammer. Gode regionale løsninger er en del av Nords egen visjon «Globale utfordringer – regionale løsninger». Næringslivet i vår region forventer at Campus Helgeland prioriteres som fullverdig campus av Nord universitet. Og at Nesna består som studiested. For å sikre verdiskaping og gode lokalsamfunn med faglært kompetanse, trenger vi utdanning av lærere, barnehagelærere, sykepleiere og ikt-utdanning på Helgeland.
Helgeland er en av Norges viktigste næringsregioner med en samlet årsomsetning i næringslivet på ca 70 mrd. kroner og en offentlig sektor med store statlige virksomheter. Med 78.000 innbyggere og vekst i flere bransjer har vi bruk for universitet som kompetanseleverandør. Nord universitet ble etablert i 2016 etter sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Det krever en langsiktig og omfattende satsing for å opparbeide et nytt universitet, hvor kultur og geografi skal knyttes sammen.
En målsetning ved etableringen av Campus Helgeland var 200 utdannings- og forskningsansatte og 2000 studenter. Det kan bli vanskelig å nå om forslaget til strukturendring blir vedtatt. Situasjonen er at det har gått i motsatt retning. I dag er det færre studietilbud, studenter og tilsatte på Helgeland enn ved inngangen til fusjonen i 2016. Nesna har gjennom 100 år utdannet tusenvis av lærere til Helgeland og Nordland, og søkningen til lærerutdanningen er god. De har lokaler. Kompetansen er der. Støttefunksjonene er intakte. Nesna har lang erfaring med samlingsbaserte utdanninger og kombinasjoner av samlinger og nettbasert undervisning. Med en slik digitalisert utdanningsplattform og metodikk, burde Nesna være en del av løsningen for Nord universitet og ikke et problem. Våre politikere og staten har ansvar sammen med Nord universitet. De var sammen om fusjonen og bør stå ved avtalene som ble gjort. Det er ikke mangel på muligheter og spennende utviklingsprosjekter, men mangel på ny kompetanse og arbeidskraft. Det er derfor investert mange millioner i oppbygging av innhold og støtte av Nord universitets forskning og studier både i Mo i Rana og på Nesna.
Vi vet at desentraliserte studier er vesentlig for utdanning i distriktet, og vi vet at det er kritisk mangel på nøkkelkompetanse både i offentlig og privat sektor. Det ligger an til at vi kommer til å trenge betydelig mer arbeidskraft og ny kompetanse framover. Ved å investere i kunnskap bidrar vi til et konkurransedyktig næringsliv for morgendagen. Det vil kreve endring, men svaret er nødvendigvis ikke sentralisering. Tvert om ønsker vi et sterkt Nord universitet som oppfyller sitt samfunnsoppdrag og er til stede der verdiskapingen skjer, som bidrar til at hele landsdelen har tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft. Vår framtid avhenger av det. Universitetet besitter høy kompetanse på de ulike studiestedene, og det bør tas vare på. Vi mener saken ikke kan realitetsbehandles i styret 26. juni, før de samfunnsmessige konsekvensene er bedre belyst.
Rammevilkår
