Større fart på byutviklingen
Det er lett å være enig med ordføreren om et felles byløft. Vi ønsker oss en by som innbyggere, besøkende og næringsliv er stolte over. Hvordan vi velger å bygge byen og bruke den, påvirker oss som bor og virker her. Et offentlig-privat byløft kan øke kunnskapen om drivkreftene bak by- og regionsenterutvikling. Noe av det viktigste er likevel følelsen for byen vår, at det legges til rette for at de gode opplevelsene skal vokse.
Det fine er at kommunstyret ønsker et offentlig-privat samarbeid. Nå gjelder det å finne prosjektene vi brenner for å utvikle, enes om ressurser og midler til å gjennomføre.
Foreløpig er det en del uavklarte spørsmål og forventninger til et felles sentrum-/byselskap, men mange stiller seg positiv til initiativet. Om samarbeidet organiseres som AS eller som et prosjekt er neppe avgjørende, tror jeg. Det er innholdet som teller. Et sterkt regionsenter vil være lokomotiv for økt bolyst og omdømmebygging. Det er næringsforeningen med på. La oss komme i gang.
LES MER: "Trenger vi en felles strategi for byutvikling?"
Se til Drammen
Drammen er et eksempel som ofte blir trukket fram når en snakker om byutvikling. Her har kommune og næringsliv endret seg fra å være en by som folk kjørte forbi, til at de i dag framstår som en av de mest attraktive regioner på Østlandet både for næringsetablering og som bostedskommune. De opplever økt tilflytting og stolthet, og framhever at det gode samarbeidet mellom kommune og næringsliv har vært avgjørende for suksessen. Dette har de vært flinke til å fortelle om, selv om de har utfordringer som må løses parallelt.
Nå har naturligvis Drammen et helt annet ståsted enn Mo i Rana. Jeg tror likevel vi har mye å lære i måten Drammen over år har jobbet målrettet og profesjonelt med byutvikling og omdømmebygging. En tilbakemelding fra prosjektleder i Drammen Works er at kommune og næringsliv bør finne sammen.
Vi trenger en byplan
Et forpliktende samarbeid kan gi større oppslutning om de bytiltak som iverksettes - både sosialt, miljømessig og finansielt. Men det krever at det settes av ressurser og midler til å lage møtearenaer og iverksette de prosjektene som vi velger å satse på. Det starter med å utforme et tydelig mandat og etablere ei styringsgruppe, for deretter å konkretisere en felles bystrategi og tiltaksplan.
Det virker som om det er enighet om det overordnede målet, som handler om å gjøre Mo i Rana mer attraktiv for næringsliv, besøkende og innbyggere - mer tilgjengelig og pulserende. Slik vil byen vår framstå med en mer tydelig identitet og særpreg, hvor det bygges videre på eksisterende kvaliteter og samtidig som vi løfter blikket framover.
Mye er allerede nedfelt i strategisk næringsplan:
- Rana kommune og byen Mo i Rana trenger felles markedsføring med felles budskap. Mo i Rana skal framstå som en attraktiv by for arbeidstakere og bedrifter og være et godt sted å arbeide, leve og bo med et mangfoldig opplevelses- og kulturtilbud.
- Mo i Rana skal være det mest attraktive regionsenteret på Helgeland med et levende sentrum med handel og aktiviteter både på dag- og kveldstid.
- Riktig tilbud mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering.
- Sentrum skal være førstevalg for lokalisering av alle serviceoppgaver for Stat, NFK og kommune.
- Forutsigbarhet for næringsdrivende ved at vedtak holdes.
Funfacts
- Sentralisering av befolkningen omkring byene er en global trend.
- 85 % av befolkningen i Nordland bor i dag i eller i tilknytning til de ti byene i fylket; Bodø, Fauske, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund, Leknes, Svolvær, Sortland og Narvik.
- Bortsett fra Bodø, så er alle byene i Nordland definert som småbyer
Byutvikling
