Smartere bygg, mindre energi
HAFs nye administrasjonsbygg er et eksempel på et passivhus, hvor kravene til energiforbruk er strenge.[/caption]Smartere bygg, mindre energi
Gjennomsnittlig energiforbruk i næringsbygg er nesten halvert de siste ti årene.
Publisert 03.04.2017
– Skal vi møte utfordringene med klimautslipp, må vi redusere energiforbruket. Det er bygg som står for nesten 40 prosent av Norges totale energiforbruk, utenom energisektorene. For å nå våre mål er det derfor vesentlig å redusere utslipp i byggene vi lever og jobber i. Da er det smarthus og moderne teknologi som gjelder, sier Torgeir Mikalsen, seniorrådgiver i Norconsult.
Sentralt står behovsstyring – at lys, varme og ventilasjon slår seg på når det er folk i byggene og rommene, og likeledes av når det ikke er det.
– Selv i Oslo-skolen der vi kanskje ser for oss at alle klasserom er fulle hele tiden er det en samtidighetsfaktor på ikke mer enn 60-75 prosent. Det betyr at også ventilasjonsanlegget kan gå med gjennomsnittlig 60 i stedet for 100 prosent av kapasiteten hvis dette fungerer optimalt. Det gir muligheten for å redusere energiforbruk, sier Mikalsen.
– Behovsstyring av lys, varme og ventilasjon er det mest effektive tiltaket for å redusere energikostnadene. I bilindustrien ser vi smarte løsninger og funksjoner som var utenkelig for få år siden. Det ville krevd kilometervis med kabel i hver bil. I dag er det en tynn kommunikasjonskabel som binder sammen alle system på en sikker og funksjonell måte for føreren. Det samme skjer på byggsida. Smarte og funksjonelle løsninger som binder sammen all teknikk i bygget, og som blir enkle å bruke.
Funksjonalitet og stabilitet
Han nevner Evrys nye bygg i Svortdalen og Hauknes skole som eksempler på nye bygg som har tatt i bruk moderne teknologi. Noen går enda lenger – som HAF som oppfyller passivhusstandard med sitt nye administrasjonsbygg i Vika.
– Forskriftene for et nytt bygg krever at det ikke skal brukes mer enn 120 kWh per kvadratmeter per år. For et passivhus er dette kravet på 80 kWh. Det er rett og slett bygg som bruker veldig mye mindre energi, sier Mikalsen.
I den nye tekniske forskriften TEK17 som er ute på høring nå, forventes det at kravene skjerpes ytterligere.
– Gjennomsnittsforbruket på et næringsbygg er ca. 240-250 kWh, altså det doble av dagens minimumskrav. Årsaken er strengere forskrifter på isolasjon og tetthet, samt teknologi og styring, men også håndtverkmessig utførelse og god drift og vedlikehold.
Et bygg som oppfyller passivhuskravene forbruker altså bare en fjerdedel av energien, samtidig som det er samme krav til inneklima, innemiljø, belysning, og så videre. Det er bedre isolert, det er bedre vinduer og mye bedre behovsstyring.
Utfordringen er å få på plass løsninger som er funksjonelle og stabile.
– Hensikten med teknologien er at byggene skal fungere for dem som bruker dem. Vi oppholder oss mye innendørs og skal ha bra innemiljø og lavt energiforbruk. Og det har skjedd en positiv utvikling. Gjennomsnittlig energiforbruk i næringsbygg er nesten halvert i løpet av en tiårsperiode. Vi har fått god hjelp av forskriftene som stadig er blitt skjerpet på, sier Mikalsen.
[caption id="attachment_7659" align="aligncenter" width="2300"]
Torgeir Mikalsen forteller om stadig strengere miljøkrav til bygg.[/caption]Høye investeringskostnader kan også være utfordrende.
– Men etter hvert som teknologien blir bedre, blir prisene lavere. Det som for noen år siden var øvre sjikt, er i dag standard. Skal byggherrene gjøre noe ekstra, må de se at de får det igjen på bunnlinja. Enten gjennom høyere leieinntekter, eller ved å redusere energi- og driftskostnader, sier Mikalsen.
Seniorrådgiveren peker på at kunder også begynner å stille krav til at man oppfyller miljøkrav.
– For eksempel er det flere store, som Statoil, DnB og utenlandske selskaper, som stiller krav til hoteller og kontorlokaler, om hvilken miljøstandard det skal være. Uten å tenke langsiktig står man i fare for å miste muligheten til å få attraktive kunder. Dette er en utvikling som vil forsterke seg enda mer framover, sier han.
Høy kompetanse
Utviklingen stopper ikke med smarthus og passivhus. I dag foregår det forskningsprosjekter på plusshus, blant annet med Powerhouse-prosjektet i Trondheim. Plusshus er bygg som i tillegg til å bruke lite energi, leverer kraft tilbake til strømnettet. Dette gjøres for eksempel ved at de har solfangere og solcellepaneler.
– Hvis man ser på materialene som er brukt, hvor mye energi som er brukt for å produsere disse, og energiforbruket i byggets levetid, skal man komme ut i pluss i løpet av en 60-årsperiode. Dette er sånt det forskes og utvikles på nå, men det kommer til å bli en naturlig del av forskrifter og valg framover, sier Mikalsen.
[caption id="attachment_7315" align="alignright" width="211"]
Denne artikkelen er fra Mono #1/2017 - les hele magasinet ved å klikke på forsiden.[/caption]Det kommer til å skje mye spennende i årene framover, spår han. Og da er man godt rustet i Rana.
– Kompetansen i Rana er ganske høy, det er min påstand. Jeg har jobbet mye nasjonalt med teknologiutvikling. Det jeg har sett de stedene jeg har vært er at fagmiljøet i Rana har vært ledende i landet både innen prosjektering, utvikling, automatisering og styring. Vi så blant annet at Rec hentet kompetanse fra Rana da de bygde sine fabrikker i Glomfjord og Narvik. Både rådgivermiljøet og entreprenørsiden i regionen har mye kompetanse, men både håndverkere, entreprenører og rådgivere må følge med i timen, og tenke på de som skal bo og jobbe i byggene. Systemene må være enkle å bruke og stabile i drift.
