Regional vekstkultur del 2

Verdiskapingen avhenger at vi samarbeider der vi kan 

Det nasjonale byregionprogrammet initiert av kommunal- og moderniseringsdepartementet er et utviklingsprosjekt som skal bidra til økt kunnskap om samspillet mellom by og omland med formål om å få til mer regional vekstkraft. Programmet startet våren 2014 og fase 1 er nå i ferd med å avsluttes. Vår region har deltatt, sammen med 32 andre regioner i landet. Rana Utviklingsselskap har hatt prosjektledelsen og deltagende kommuner i arbeidsgruppa har vært Hemnes, Rana, Nesna og Lurøy. I tillegg har Indre Helgeland Regionråd og Ranaregionen Næringsforening vært med.

Den innledende prosessen har handlet om å etablere læringsnettverk, kartlegge muligheter og utfordringer, og velge  utviklingsområder. I samfunnsanalysen for Rana-regionen utarbeidet av Trøndelag forskning, ferdig i mars, vises det til regionale satsingsområder innen tema som attraktivitet, samferdsel, næringsfond/kapitaltilgang, til det å bli bedre kjent og få en mer samordnet og slagkraftig satsing på næringsutvikling. Ikke alt som er relevant for regionen lar seg løses som en del av byregionprogrammet, men ved å velge ut noen av disse områdene kan det bli gjennomførbart innenfor rammene for programmet.

Arbeidsgruppa poengterer at næringslivet er i fokus. Og at utviklingstiltakene ikke har noen tilknytning til prosesser omkring kommunereformarbeidet. Vi trenger sysselsetting, innovasjon og mer tilflytting, uansett hvor kommunegrensene går. Som adm.dir. Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products la vekt på under byregion-konferansen før jul, så er det ikke lenger nabobedriften som er den største konkurrenten, det er verden. Det gjelder å slå seg sammen og tenke på hva vi kan gjøre for å konkurrere globalt. Både næringsliv og samfunn må møte en stadig sterkere konkurranse utenfra, da gjelder det å ha størst mulig attraktivitet. Gjerne være ledende i verden innenfor sitt spesialfelt. Det at vi har tilgang på vannkraft og naturressurser, eller at vi har bra med barnehagetilbud og gode friluftsmuligheter er ikke nødvendigvis nok til at vi blir attraktive som lokaliseringssted for næringsliv eller bosted for unge barnefamilier.

Utfordringen vår er at mange av miljøene i regionen er små og sårbare, mens næringsutviklingen i økende grad krever sterke regioner med god infrastruktur og inspirerende fagmiljø. Infrastruktur handler ikke bare om veistandard, bruforbindelse og gode botilbud. Det er også den kunnskapsmessige og kulturelle infrastrukturen. Kanskje er det slik at det er akkurat nå vi trenger å få fram at vi bor og virker i en utrolig spennende, levende og framtidsrettet del av landet.

Mitt inntrykk er at næringslivet med blant annet Lurøy Næringsforum, Nesna Næringsforum og Ranaregionen Næringsforening vil være med på å styrke byregionprogrammet.

Det er ikke vanskelig å forutsi at kommunereformen kommer til å ta tid og blir krevende, derfor er det ekstra viktig at utviklingsarbeidet ikke stopper opp. Det må videreføres og konkretiseres slik at vi ikke sakker akterut i forhold til andre regioner.

Før jul ble det gjennomført en bredt sammensatt workshop med næringsaktører og politikere fra de fire kommunene. Her kom det fram mange positive forslag for å få til en mer samordnet og slagkraftig satsing på næringsutvikling. Blant annet profilering av regionen og tiltak for økt attraktivitet, nettverk og samarbeidsarenaer og tiltak innen infrastruktur og samferdsel.

I disse dager skal kommunene avgjøre om de vil gå videre til fase 2. Her vil de nok drøfte om kommunene har ressurser og kan stimulere til regional verdiskaping og næringsutvikling – og hva som kreves for å nå målene. Slik sett er det ingen ulempe at det er mulig å søke om inntil 3 millioner i tilskudd fra departementet. Søknadsfristen er allerede 1. mai, så her er ikke mer tid av veien. Distriktssenteret, som jobber med slike utviklingsprosesser, viser til at det er gode grunner for nærmere samhandling mellom næringsliv og kommunal sektor. De kommuner som lykkes gir næringslivet handlingsrom og sørger for at utviklingsprosjekter blir godt politisk forankret. Samtidig som næringslivet også må ta ansvar for kontinuerlig utvikling og verdiskaping. Her er et samspill mellom mange aktører. Jeg håper på flere samhandlingsprosjekt som setter regionen på kartet med utviklingspotensial og vekstkraft.

Klart vi kan!