Regional vekstkultur del 1
Kommunereformen kan styrke vekstkraften
Her følger noen lørdagsrefleksjoner rundt kommunesammenslåing og andre strukturendringer på Helgeland.Men først en stor TAKK til Nordland Teater for Vinterlysfestivalen. Dette er den første av 7 magiske dager med formidling av teater, dans, musikk, billedkunst, litteratur og tilhørighet. Et årlig lyspunkt i vintermørket som gjør det trivelig å bo og besøke Mo i Rana. Dere er flotte omdømmebyggere og stedsutviklere sammen med Hemnesjazz, Verketfestivalen og Smeltedigelen. Det skjer utrolig mye bra på tvers av kommunegrenser og fagområder, men i dag tar jeg for meg en annen side og mer krevende siden av samarbeidet i regionen.
Til tross for godt samarbeid over kommunegrensene på mange områder, så er noen prosesser og enkeltsaker mer kompliserte; blant annet flyplasstruktur, kommunereform og sykehus.
Mange fagfolk og politikere mener det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å lage lengre rullebane på noen flyplasser og legge ned andre. Det er også stor enighet rundt behovet for fagmiljø og effektiv drift av sykehus og offentlig sektor. Men så snart debatten dreier inn på lokalisering blir gjerne tonen tøffere, beslutningsprosesser trekkes ut i tid og påstander framsettes ut fra eget ståsted og erfaringsgrunnlag. Mulig er vi for tradisjonsbundne og vanetenkende til å se at de store mønstrene som vi er en del av, endrer seg. Som for eksempel potensialet med en stor felles flyplass med større fly, bedre rutetilbud og lavere priser – selv med lengre kjørevei til og fra. Følelsen av dårligere tilbud og sentraliseringsfrykt er berettiget, og det er gjerne de minste kommunene som kjenner det nærmest på kroppen. Blant annet er det forståelig at kysten er i harme fordi sambandet Sandnessjøen–Træna skal betjenes med båter som bare tåler 2,5 meter bølgehøyde og som ikke kan frakte gods.
Hvordan bli flere innbyggere?
Bedre samferdsel er og blir noe av det viktigste for næringslivet og befolkningen på Helgeland. Det at vi har lavere befolkningsvekst og lavere formelt kompetansenivå enn snittet i landet gir også grunn til bekymring. Om 15 år vil det ifølge SSB være ca. 6 millioner innbyggere i landet. Dette er en vekst vi har ambisjon om å ta en del i, stemmer ikke det? I så fall tror jeg vi må endre adferd og jobbe radikalt annerledes enn det vi gjør i dag. Og det er nok å ta tak i for å gjøre regionen mer attraktiv å arbeid, bo og besøke. Næringslivet bryr seg for eksempel lite om kommunegrenser. De bryr seg om arbeidskraft, markeder, fagmiljø og effektiv saksbehandling i kommunene og regionene de opererer i. For mange kontaktpunkter, for mange forvaltere, for mangelfull samordning og langdrøye prosesser koster bedriftene tid og penger.
Livskraftig region
Kommunestrukturen har vært så godt som uendret siden 60-tallet, samtidig som oppgavene har økt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. Det var 454 kommuner i Norge i 1967, i dag er det 428. Rundt halvparten av disse har under 3.500 innbyggere. Selv om regionsenteret er avhengig av et livskraftig omland, og et livskraftig omland er avhengig av positiv utvikling i regionsenteret, så er det ikke uproblematisk å slå seg sammen. Uansett hvor rasjonelle grunner det er for å lage større kommuner, større flyplasser og sykehus, vil ikke alle bli fornøyde. Selv om intensjonen med kommunereformen er større og mer robuste kommuner som kan levere mer likeverdige tjenester til befolkningen og sikre styringsdyktige bo- og arbeidsmarkeder, så er motargumentene at større miljø ikke nødvendigvis gir mer effektiv drift og rettferdig fordeling. Små kommuner med bra inntektsgrunnlag klarer seg godt. Men det er også en fare for at lokalsamfunn forvitres med aldrende befolkning og svak økonomi. Vi klarer ikke å skape gode felles regionale løsninger, fordi hver kommune blir seg selv nærmest. Resultatet er at vi taper i konkurranse med sterkere regioner om statlig oppmerksomhet, ressurser og prioritering.
Her er noen områder som jeg mener kan løses bedre i en større kommune enn i flere små:
– Vår region er svært lite kjent i resten av landet. Større kommuner kan være sterkere pådrivere for lokal og regional konkurransekraft og markedsføring blant annet for å tiltrekke oss nye etableringer og øke rekrutteringen.
– Vi trenger mer moderne samferdselsløsninger og ressursforvaltning som binder sammen regionen til lands, til vanns og i luften med.
– Større kommuner gir stordriftsgevinster som kan overføres til innbyggere og bedrifter i form av lavere skatter og avgifter.
– For å få mer vekst i folketallet må vi legge maksimalt til rette for å skape nye arbeidsplasser. Det gjør vi aller best ved å forene krefter, ressurser og kompetanse, fra kyst til fjell.
De som forsvarer dagens struktur mener at demokratiet svekkes med større kommuner. Oppgaver løses best av dem som vet hvor skoen trykker. Noen legger til at interessekampene mellom de ulike stedene vil tilta i styrke. Argumentene må ses opp mot folks forventinger til likeverdige tjenestetilbud og statens krav til innhold og kvalitet i offentlige tjenester. Mulig vil større kommuner gi bedre utviklingsmuligheter og handlingsrom for lokaldemokratiet. Jeg er optimist. I 2005 ble Skjerstad kommune en del av Bodø etter folkeavstemming. Tidligere Senterparti-ordfører i Skjerstad, Sven-Åke Hansen, oppsummerte nylige at det var helt avgjørende at dette ble gjort. "Vi hadde ikke hatt et velfungerende lokalsamfunn om vi ikke hadde gjort det. Skjerstad ble mer sentral og ikke mindre sentral som en del av Bodø med 50 000 innbyggere".
Til sammenligning er avstanden fra det tidligere kommunesenteret Misvær til Bodø om lag den samme som mellom for eksempel Nesna og Stokkvågen og Mo i Rana. Nå pågår en prosess for å lage en stor kommune for hele Salten/Bodøregionen. Det viser betydningen av at også Helgeland finner sammen i færre enn dagens 18 kommuner.
Fjerne mentale avstander
På en næringskonferanse like før jul om byregionprogrammet sa Lurøy-ordfører Bjørnar Skjæran noe tankevekkende: «Det er lengre fra Mo i Rana til Lurøy enn andre veien». Å løfte sammen handler ikke bare om å redusere fysiske avstander med bedre samferdselsløsninger, men også om å fjerne mentale avstander. Om å utfordre både fysiske og sosiale barrierer. Om å lytte til alle, inngå kompromisser og sammen bygge mer slagkraftige lokalsamfunn. Slik kan kommunereformen knytte mennesker, bedrifter og markeder tettere sammen, om det er det vi vil.
