Politikere som viser vei
Publisert 07.09.15.
Lokalpolitikere og fylkestingkandidater framsnakker sin politikk, men jeg savner diskusjonen rundt hvordan vi skal posisjonere oss mot andre regioner i kampen om de flinke folkene og de statlige midlene.
På en næringslivslunsj i vår presenterte partiene sine hovedsaker innen næringsutvikling. De var stort sett enige om de store linjene. Nå som valgkampen tilspisser seg, hadde jeg håpet at verdivalgene skulle komme bedre fram.
Fredag 4. september arrangerte NHO Nordland og næringsforeningen en møtearena for fylkestingkandidater og næringsliv. Politikerne ble utfordret på hva de tenker om næringslivets rammebetingelser og samhandling på Helgeland. Det var kun en av de åtte kandidatene som nevnte kommunestrukturen.
Ja, jeg er klar over at temaet kanskje er vanskelig i et lokalvalg, men forventer likevel diskusjon om konsekvenser og prioriteringer. Skal vi fortsette som i dag - og hvorfor det, eller skal vi gjøre radikale endringer. Hvordan skal vi prioritere for å møte eldrebølgen og de demografiske utfordringene?
Med godt politisk lederskap kan sterke regioner være vekstmotorer for by og omland. Det skjer naturligvis mye bra allerede. Interkommunalt samarbeid gjør særlig små kommuner mindre sårbare, kvaliteten på tjenestene øker, og ressursbruken blir mer effektiv. Så kommunene, fylket, næringslivet, forskning og utdanning er koblet sammen, men kanskje for løselig?
Vi har kraftforedlende industri i verdensklasse. Mineraler. Sjømat. Turismen vokser. Og mange spennende statlige arbeidsplasser. Samtidig har vi et kommunekart med 18 kommuner «anno 1960» med lokalpolitikere som naturlig nok er opptatt av å skape best mulig velferd for sine innbyggere. De har mange roller, hvor næringsutvikling kun er en bitteliten pott i budsjettet. Det er ingen som utreder én storkommune på Helgeland – eller ett regionråd, som jeg vet om. Vi har ikke ett dedikert utviklingsselskap eller en felles næringsstrategi. Er vi for fastlåste i et spor?
Det er mange praktiske oppgaver som løses på tvers av kommunegrensene. Men det handler mest om det indre livet i regionen, ikke om at Helgeland skal hevde seg utad. Vi trenger en strategi for å utvikle regionen og øke bolysten. Det har de senere årene blitt større oppmerksomhet omkring hva som gjør at noen steder vokser, andre ikke. Forskningen viser at det i økende grad er folkene det kommer an på, ikke bare de naturgitte forutsetningene. Folk vil bo der de trives. Det er vi som må skape den samlende kraften for å møte utviklingstrekkene som kan leses ut av ssb-tall og andre samfunnsanalyser.
