HR-nettverket

Oppmøte og respons viste tydelig at temaet engasjerer og at flere allerede erfarer at de trenger mer kunnskap om dette. TietoEvry, Rana kommune, Helgelandssykehuset, Adecco, NAV, Freyr og The Coring Company var bare noen av arbeidsplassene som hadde sendt sine medarbeidere for å lære mer. Her er det seksjonsleder Lisbeth Masterdalshei ved Utlendingsenheten i Nordland politidistrikt som holder innlegg for forsamlingen. Foto: Mye i Media.

 

Vi forbereder oss på et internasjonalt arbeidsmarked

2022-11-22
Regler, godkjenninger og papirer du bør ha i orden når du skal ansette fra utlandet. Dette var tema i HR-nettverkets første møte i høst. 

For å forberede næringslivet i regionen på økt behov for arbeidskraft fra utlandet, hadde HR-nettverket satt nettopp dette på agendaen.  

 

Tidvis komplisert 

Det er ingen tvil om at dette er et tidvis krevende landskap å navigere seg rundt i for flere, og noen må også innom flere instanser for å få arbeidstillatelsen i boks. Det vil for eksempel være ulike «veier inn» til opphold, for folk fra Norden, EU/EØS-land og for såkalte tredjelandsborgere. Sistnevnte omfatter i all hovedsak personer fra ikke-europeiske stater. Land personen har jobbet eller studert i tidligere, statsborgerskap, pass, registreringer og tillatelser personen har i andre land, være også påvirke veien videre mot arbeidstillatelse i Norge.  

 

Lokal hjelp 

Heldigvis sitter det instanser med kompetanse på området i vår region, og av disse var Nordland politidistrikt, Skatteetaten, DNB og Sparebank1 Helgeland invitert til dette første møtet om tematikken. 

 

– Nettsiden udi.no er ditt beste arbeidsverktøy når du skal ansette noen fra et annet land, sa seksjonsleder Lisbeth Masterdalshei ved Utlendingsenheten i Nordland politidistrikt. 

 

Et godt sted å starte 

Man bør starte med å sette seg godt inn den enkelte arbeidstakers situasjon og bakgrunn. Helst bør både arbeidstaker og arbeidsgiver være i forkant med å fremskaffe riktig dokumentasjon, slik at ikke alle prosesser starter når arbeidstakeren er på plass i Mo i Rana.  

 

Alle som kommer hit fra utlandet for å jobbe, bør i det minste skaffe seg et D-nummer. Dette for å kunne identifisere seg overfor norske myndigheter. 

 

D-nummer vs personnummer 

I Norge krever offentlige myndigheter og andre aktører at utenlandske borgere skaffer seg et norsk identitetsnummer, for at du skal få tilgang til tjenestene deres. Det finnes to ulike typer identitetsnummer: d-nummer (midlertidig) og fødselsnummer. Med et identitetsnummer kan du for eksempel åpne en bankkonto, få fastlege, leie bolig og betale skatt. Uten dette risikerer du å miste tilgang til en rekke viktige tjenester og innlogginger, som for eksempel Bank-ID og sykepenger. 

 

Du kan få d-nummeret fra eksempelvis skattekontor, bank eller trygdemyndighetene (NAV). 

 

Dersom du skal bo i Norge i mer enn seks måneder, skal du folkeregistreres og får da norsk fødselsnummer. Det er Skatteetaten som tildeler fødselsnumre og avgjør om du oppfyller vilkårene for å bli registrert bosatt i Norge.  

 

21 nasjoner på ett sted 

En av bedriftene som har lang erfaring med internasjonal arbeidskraft, er Natre vindusfabrikk på Hemnesberget. Akkurat nå jobber mennesker fra 21 nasjonaliteter der.  

 

– For håndtere ansettelser fra ublandet kreves det at man som arbeidsgiver setter seg inn i reglene som gjelder. Vi prøver å legge til rette slik at vi får denne kompetansen «in-house», sier fabrikksjef Hans-Petter Skjæran.  

 

– Samtidig blir man som en veileder i norsk samfunnsfag. Mange nasjonaliteter er skeptiske til politi og myndigheter, og er slettes ikke vant med å ha den tilliten til myndigheter som vi har i Norge. Men det går bra når vi er med og vi forklarer at dette er serviceetater som vil oss vel, og at det ikke er snakk om korrupsjon og slike ting, forteller han videre om hvilke utfordringer de har hatt. 

 

Hos Natre har de også løst mottakelsen av nye arbeidstakere, gjennom at utenlandske arbeidstakere som allerede er etablerte, hjelper til med å få den nyansatte gjennom regelverk og søknader. 

 

– Selvfølgelig kommer det jo også noen som er både ressurssterke og språkkyndige, og som fikser dialogen med det offentlige selv, sier Skjæran. 

 

For å utvide kompetansen på området planlegger å kurse seg i mangfoldsledelse. Det handler blant annet om å legge til rette på en arbeidsplass på tvers av bakgrunner, som for eksempel kultur og etnisitet.

Les mer om HR-nettverket her. Ønsker din bedrift å bli med i nettverket? Ta kontakt på post@rananf.no

Nettverk
facebook

Siste nytt