Marie Steinfjell er sykepleier og jobber med helse og omsorg. Hos Momek er det produksjon og roboter som står i fokus. Felles hos begge er at utfordrende arbeidsoppgaver gjør at de er i ferd med å utvikle nye hjelpemidler. Disse vil fungere som ekstra hender, erstatte mennesker og gjøre arbeidsdagen enklere og mer effektiv for en hel yrkesgruppe.
 

Utvikler nye hender på jobb

De representerer hvert sitt ytterpunkt på yrkesskalaen – helsevesen og industri. Fellesnevneren er at de fra Mo utvikler hjelpemidler som kan revolusjonere yrkene de jobber i.
 

Hjelp til sykepleier og pasient
Sulacare er navnet på produktet og firmaet Steinfjell holder på å utvikle. Produktet er et hjelpemiddel for å lette urinkateterisering på kvinner.  

– Etter å ha jobbet som sykepleier på medisinsk sengepost i noen år hadde jeg lagt inn urinkateter på mange kvinner i alle fasonger. Jeg synes at prosedyren var tungvint. Den krever to pleiere for å få gjennomført prosedyren på en steril måte. Den som assisterer, er viktig på kun en liten del av prosedyren. Hvis man hadde hatt en ekstra hånd kunne man gjennomført prosedyren alene. Det er utfordrende å finne tid der to pleiere har ledig tid samtidig. Etter disse erfaringene kom ideen om hjelpemiddelet som jeg kaller Sulacare.

Steinfjell mener at et slikt hjelpemiddel kan øke kvaliteten på prosedyren.

– Det muliggjør at en sykepleier kan gjennomføre dette alene, noe som også er en fordel for pasienten som slipper å ha to pleiere til stede under en slik intim prosedyre. Samtidig forblir gjennomføringen steril, som jo også er veldig viktig.

Effektivt og sterilt
Hun forteller videre at de fleste som får urinveisinfeksjoner inneliggende i sykehus, får det i forbindelse med urinkateter.

– Dersom hjelpemidlet kan bidra med å redusere infeksjonsfaren i forbindelse med slik hjelp, hadde jo det vært fantastisk, sier hun.

Hjelpemidlet er ment for helsepersonell både på sykehus, i hjemmesykepleien og andre institusjoner.

Det hele begynte med at Steinfjell luftet ideen til en venn i Kunnskapsparken Helgeland.

– Hun mente jeg måtte ta dette videre, oppmuntret meg og hjalp meg i starten med å finne kontaktpersoner. Jeg kontaktet også sykehuset, som ønsket å ta eierskap i ideen. Fra Helgelandssykehuset og Helse Nord har jeg fått innovasjonsmidler.

Ballen rullet videre og hun fikk en kontaktperson med lang erfaring innen helseinnovasjon.

– Han har hjulpet meg mye gjennom hele prosessen, og gjennom han kom jeg i kontakt med en industridesigner som designer prototypen. Kunnskapsparken har også bistått meg på veien med rådgivning og søknadsskriving, og satt meg i kontakt med investorer.

I disse dager holder Steinfjell på å signere avtale med investorer.

Arbeider i ekstreme miljø
Industrikonsernet Momek har ikke mindre enn tre robotiserte løsninger for industrien under utvikling. Av disse er det nok «sveisekameraten» WelderMate de fleste av oss har hørt om. Den ble lansert for publikum for halvannet år siden den.
Alexander Johansen (t.v.) og Bjørn Audun Risøy sammen med Finn Oscar Karlsen i Pioneer Robotics, en av Momeks gode samarbeidspartnere. Foto: Momek.
 
– WelderMate er en robot som gjør sveiseoppdrag i et ekstremt krevende miljø for mennesker å oppholde seg i, forteller daglig leder Bjørn Audun Risøy Momek Invest og ansvarlig for drift i Momek, Alexander Johansen.

Det er snakk om en gjentagende sveiseoperasjon av stålrør som pågår jevnlig gjennom hele døgnet og alle årets 365 dager. Området er på toppen av industriovner i smelteverk. Arbeidsoppgaven er en helt nødvendig og avgjørende faktor i smelteverksindustrien, og pågår i et ganske ugjestmildt miljø for mennesker: Det er varmt, støvete, bråkete og tidsvinduet for å gjøre jobben er kort.

– WelderMate tar sveiseoperatører ut av et ugjestmildt arbeidsmiljø og man får en mer standardisert prosess, med enda bedre kvalitet på jobben, sier Risøy.

Verdensomspennende potensiale
Så godt har produktet slått an at han og Johansen holder innlegg og presenterer nyvinningen over hele verden. Med seg på innovasjons- og utviklingslaget har de blant annet giganter som Elkem-konsernet, som har den patenterte Søderbergelektroden* som brukes på 75 prosent av verdens smelteovner.

– Vi har god stabilitet på roboten, men mangler den siste prikken over i-en for å få 100 prosent stabilitet, forteller de.

15-20 millioner kroner
I kjølvannet av WelderMate jobber Momek med Tapping Mate og AlumatIQ. TappingMate er en robot som kan tappe ut metaller av smelteovnen, mens AlumatIQ er en robotisert løsning for å skifte anoder på aluminiumsverk. Anodene må konstant «mates inn» i smelteovnene for å få aluminium ut. Her er Alcoa i Mosjøen pilotkunde sammen med Hydro.

Felles for begge nyvinningene er at de skal gjøre arbeidsoppgaver i områder som er tøffe og utfordrende for mennesker å være i.

– Vi legger selv 15-20 millioner i potten nå for å utvikle TappingMate. Sammen med blant annet Innovasjon Norge og Elkem ASA, er vi i ferd med å lage en prototype som skal være ferdig om halvannet år, forteller Risøy.

Stor etterspørsel
– Hva er årsaken til at Momek ønsker å drive så mye med innovasjon?

– Prosessindustrien er ute etter det, for her er det et enormt potensial for å robotisere oppgaver. Teknologiutviklingen legger i stor grad til rette for robotisering. Gevinsten er at ansatte slipper å bli utsatt for forurensning og risikofylte oppgaver, og en mer sikker og effektiv drift, sier Johansen.

Nøkkelfaktorene
Han og Risøy tror nøkkelfaktorene til at Momek har lyktes med innovasjon og stadig kommer med nye ideer, er at de har jobbet for smelteverks- og prosessindustri i mange år, at de har kunnskap om utfordringene og har tett dialog med kundene.

– I tillegg har vi verksted og fasiliteter, og veldig flinke ansatte som er gode problemløsere og interessert i å ta i bruk ny teknologi i tett dialog med kundene våre.

Sentrale samarbeidspartnere har også hatt mye og si.

– Innovasjon og robotisering er også helt i tråd med strategien til Momek konsernet, forteller Bjørn Audun Risøy og Alexander Johansen i Momek.


* Søderbergelektrodenble funnet opp av den norsk-svenske ingeniøren Carl Wilhelm Søderberg i 1919, og skulle snu opp ned på smelteverkindustrien. Elektroden gjør det mulig å holde en smelteovn i kontinuerlig drift.