Næringsforeningen sine innspill til Regional Transportplan
Med framveksten av ny, grønn industri og optimisme i mange bransjer, vil Ranaregionen oppleve en stor vekst i industri, reiseliv og befolkning i årene som kommer. Det er nå viktig å sikre investeringer i samferdsel som møter næringslivets investeringer og behov.
Ranaregionen Næringsforening støtter forøvrig opp under høringssvaret til Indre Helgeland Regionråd.
Nedenfor er Ranaregionen Næringsforenings innspill til Regional Transportplan:
1. Fylkesvei 810 Bustneslia
Som kjent er Bustneslia både arbeidsvei og en alvorlig flaskehals for å nå målet i den regionale «kyst-til-marked» strategien. Nova Sea sitt slakteri vil mer enn doble produksjonen av laks i årene som kommer. I tillegg vil grønn industriutvikling på Nesna og veksten i Rana skape ringvirkninger som gjør en utbedring av FV810 enda mer kritisk. Vi må handle raskt for å unngå at manglende samferdsels-investeringer blir en flaskehals for vekst og utvikling.
Bustneslia er utfordrende vinterstid, selv for erfarne sjåfører. Det er en svingete vei med en stigning på 9% på en sammenhengende strekning på 1700 m. I to vinters-sesonger var veien steng ca. 30 ganger.
Heldigvis har de midlertidige vedlikeholdstiltakene som Fylkeskommunen satte inn denne sesongen fungert. Det har vært en bedre vinter enn vanlig over lia, og etter ekstra vedlikehold ble satt inn har ikke de selskapene som kjører denne strekningen mest opplevd alvorlige hendelser. Samtidig er dette en midlertidig løsning, og det er svært viktig å få vedtatt og finansiert en varig utbedring av Bustneslia.
Muligheten for varig utbedring av Bustneslia har fått nytt momentum med Ospas, som på eget initiativ og med egne ressurser har utredet et alternativ med vei oppe i dagen som vil kunne løse stigningsproblematikken. Næringslivet er positive til en slik løsning, og oppfordrer Fylkeskommunen til å prioritere utredningen og kvalitetssikringen av dette forslaget og andre alternative muligheter.
RNF sine innspill:
• Fylkeskommunen bør garantere for at de midlertidige tiltakene for å bedre vintervedlikeholdet må videreføres inntil en varig utbedring av Bustneslia er på plass.
• En varig utbedring av Bustneslia bør utredes i raskt tempo, og legges inn i handlingsprogrammet med beslutning om bygging i neste økonomiplan.
2. Økt kapasitet / frekvens på ferjesambandet Stokkvågen / Lovund
Det begrensede fergetilbudet, spesielt på strekningen Stokkvågen / Lovund, er en utfordring for havbruksnæringen. Nova Sea kommer til å doble kapasiteten på sin produksjon når de bygger nytt lakseslakteri på Lovund.
RNF sine innspill:
• Det er nødvendig å dimensjonere fergetilbudet til og fra Lovund slik at det er i tråd med næringslivets behov og investeringsplaner
3. Kollektivtilbud og grønn mobilitet for å møte kraftig vekst
Freyr har nå startet byggingen av Norges første giga batterifabrikker i Mo i Rana. Ringvirkninger og konsekvenser er dokumenter i samfunnsanalysen fra Menon Economics på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, Rana kommune og Rana Utvikling. Menons anslag er at Freyr innen få år vil gi økt årlig verdiskaping på nær 11 milliarder kroner, vekst i lokal sysselsetting på 3000 og en vekst i folketallet i Rana på 5000, eller mer.
Det lokale «vekstsjokket» vil også forsterke gryende trafikale utfordringer de neste årene. Menons rapport beskriver flere alvorlige kapasitetsutfordringer, kødannelser og rushtid i trafikken ved en slik vekst.
Opprusting av kollektivtilbudet er et viktig tiltak for unngå store trafikale problemer og skape et grønt transportsystem. I tillegg er det behov for en statlig transportutredning av E6 og transportsystemet i Mo i Rana.
Det er urovekkende at omleggingen av kollektivtilbudet i Mo i Rana til to bybusslinjer ikke ser ut til å ha gitt de ønskede resultater. I en spørreundersøkelse gjennomført i regi av bærekraftig byutviklingsprosjektet i Mo i Rana kom det fram at 80 % av respondentene aldri har benyttet seg av kollektivtilbudet. Som det framgår av RTP strategidel (s 31) gikk antall passasjerer ned med 6% etter omleggingen. En omlegging i Narvik resulterte i vekst på 33 %. Rana og Narvik har også svært små kollektivandeler i dag, som bør kunne løftes betydelig gjennom en offensiv tilnærming og godt samarbeid.
RNF sitt innspill:
• Det bør inn i handlingsprogrammet til RTP at det etableres et tett samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Rana kommune og industrien om å utvikle kollektivtilbud og fremme grønne mobilitetsløsninger for å møte den kraftige veksten i Rana.
Samferdsel
