Prosjekteier Senter for industriell forretningsutviklingfokuserer på problemstillinger i skjæringspunktet industri, forretningsutvikling og innovasjon. Her representert ved (fra venstre) Irina Isaeva, Marianne Steimno, ​Morten Dahle Selfors, Thomas André Lauvås, ​Rannveig Edda Hjaltadòttir, Siri Jakobsen, Marit Breivik Meyer og Jenny Kjemphei Larsen. Foto: Mye i Media AS.

INDIGO skal gi grønn innovasjon

Et gigaprosjekt skal knytte industri og høy utdanning sterkere sammen, slik at regionen styrker seg i arbeidet med bærekraft, høyere utdanning og forskning.

– Gjennom et slikt samarbeidsprosjekt får vi bli kjent med problemstillingene til bedriftene innenfor bærekraft og innovasjon, noe som igjen gir oss en en pekepinn på hva vi må styrke oss på når det gjelder forskning og utdanningstilbud.

Det forteller førsteamanuensis Thomas André Lauvås og senterleder Marianne Steinmo ved Senter for industriell forretningsutvikling.

Senteret er prosjekteier av INDIGO – en forkortelse for «Styrket regionalt industrielt innovasjonssystem for grønn omstilling»

Konkurransekraft
Kort fortalt handler det om å berge framtiden: Bedriftene trenger innovasjon og arbeidskraft for å være bærekraftige. Utdanningsinstitusjonenes bærekraft består av at de bidrar med relevant forskning og kunnskap, og utdanninger som næringslivet i vår region vil ha behov for.

– Ei styrking her betyr mye for den langsiktige konkurransekraften i regionen vår, sier Steinmo.

Store forventninger
Bak INDIGO står et partnerskap som består av forsknings- og utdanningsinstitusjonene Nord universitet (prosjekteier), SINTEF Helgeland og Nordlandsforskning, og følgende industripartnere: Rana Gruber, Mo industripark AS, Alcoa Mosjøen, Kunnskapsparken Helgeland og Nexans Rognan.

Fabrikksjef Karl Peter Johansen i Nexans Rognan har store forventninger til deltagelsen i INDIGO.

– Jeg ser fram til å bli kjent med de andre bedriftenes utfordringer og finne ut av hvordan vi kan løse disse sammen. Vi i Nexans kan ikke løse alle oppgaver selv og da må vi knytte til oss andre bedrifter med kompetansen vi mangler, eller sørge for tett kontakt med aktuelle fou-miljøer. For eksempel innen sirkulærøkonomi.

Tette gapene
Han tror det blir avgjørende for regionen å forene næringslivet med høykompetansen som er her.
                        
– Jeg mener det er et godt grunnlag for å kunne skape den grønne innovasjonen og bærekraften vi bedriftene trenger fremover.

Med bærekraft mener han ikke «bare» grønne løsninger på drift og gjenvinning, men også med tanke på arbeidskraft med riktig kompetanse.

– Når forsknings- og kompetansemiljøet vet hva vi mangler, kan vi tette gapet med å videreutdanne ansatte nært der vi bor, eller ved å tilby relevante og attraktive utdanninger til studenter. Og de må vi bedrifter kunne tilby attraktive arbeidsoppgaver, noe vi klarer når vi har en moderne og oppdatert drift.

Haster med høykompetanse
Med vekst både sør og nord for Rognan, i Mo i Rana og i Bodø, mener han at regionen trenger rask og betydelig tilførsel av høykompetanse.

– Uten det, går det ut over bedriftene som allerede har spesialkompetanse, fordi de vil tømmes for denne arbeidskraften når bedrifter andre steder gjør seg mer attraktive.

INDIGO består av til sammen åtte partnere og med deres bidrag har prosjektet til sammen 40 millioner kroner i støtte, hvorav halvparten er fra Forskningsrådet. Prosjektarbeidet skal foregår de neste seks årene, med kick-off i juni 2022.