Grønne industrieventyr og hvordan vi skal lykkes - tanker etter Arendalsuka
Og grønn omstilling trengs. Den nye industrien, befolkningsvekst og spennende planer fungerer som magneter på talenter. Samtidig er det viktig å huske at flere arbeidsplasser ikke automatisk fører til flere innbyggere. Vi har mange, spennende arbeidsplasser i vår region og i resten av landsdelen. Samtidig opplever vi at bedrifter i så å si alle bransjer har rekrutteringsproblemer. Nå er ikke det noe unikt for Nord-Norge i og for seg, men det er ekstra viktig for oss å løse problemet raskt. Befolkningstallene i de fleste kommuner i nord har lenge stått på stedet hvil, og nordlendinger flest blir stadig eldre. Det er rett og slett mindre folk i arbeidsfør alder å velge i når en bedrift skal ansette noen. Det haster derfor å løse den befolkningsmessige utfordringen i distrikts-Norge. En annen krise som må løses brennkvikt er klimakrisen, som raserer natur og livsgrunnlag verden over. Hvis vi skal ha sjans til å nå klimamålene, må det skje en enorm omstilling i løpet av de neste årene.
Derfor er det som er på gang i regionen vår nå eksepsjonelt spennende. Menon Economics har estimert at FREYRs battericelle-etablering kan gi en befolkningsøkning på 5000 innbyggere, mesteparten i aldersgruppen 25-35 år og ikke minst 0-5 år. Vi har gode muligheter for å gruse SSB sine befolkningsprognoser.
Jobben begynner nå
Det ligger et enormt arbeid bak å komme dit vi har kommet. Her har kommunen og næringslivet spilt godt på lag. Etter at Rana kommune kjøpte aksjer i FREYR og har knust sparegrisen for å legge 450 millioner kroner til ny flyplass, ligger vi veldig godt an. Prisen Rana kommune fikk for årets kommune for næringsutvikling er velfortjent. Og når det lokale næringslivet – fra store industribedrifter til fiskehandleren i gågata - følger på og samler inn ytterligere 150 millioner av hardt opparbeidet overskudd, så er dette et ypperlig eksempel på at vi kan få til fantastiske ting når kommune og næringsliv drar i samme retning.
Mye er gjort, men den virkelige jobben begynner nå.
Vi må senke (bolig)-terskelen
Det var det jeg snakket litt om under Arendalsuka, under samtalen med tittelen «En plass å bo og liv mellom husan» under Nord-Norge-Dagen. De 5000 nye innbyggerne kommer selvsagt ikke av seg selv. Det finnes likevel mange mennesker i Norge og verden som kunne tenkt seg å flytte til Norges grønne industrihovedstad og bidra til å bygge opp fremtidens industri. Lokalsamfunnets jobb framover blir å gjøre terskelen for å flytte hit så lav som overhode mulig. Jeg fikk delta i samme panel som Victor Norman, som ledet Distriktsdemografiutvalget. Han sa blant annet at for å få flere «søringer» til å prøve livet i nord, må vi gjøre det så enkelt som mulig. Det betyr at det også må være enkelt å angre seg. Her er nøkkelen et velfungerende og variert bolig- og arbeidsmarked. Dagens unge flytter på seg i langt større grad enn tidligere generasjoner. På ett vis er det en utfordring. Men det er også her mulighetene ligger.
For å tiltrekke oss flere mennesker må vi bygge opp et utleiemarked, og vi må bygge innmari mye innmari fort. Rundt 2 000 nye boliger innen 2030. Ordfører Geir Waage var i flere paneler under Arendalsuka hvor boligbygging var tema, og konkrete løsningsforslag ble diskutert om hvordan kommunen og statlige myndigheter kan samarbeide for å få opp farta i boligbyggingen.
Informasjon, barnehage, jobb, med mer!
Det er også mye mer enn bolig som må på plass. Vi må sørge for at de som er interessert i å flytte hit enkelt kan finne god informasjon på nett, også hvis de ikke snakker norsk. De må få vite hvor de skal gå for å få svar på de tusen spørsmålene man har når man flytter til et nytt land. Det betyr at vi må virkelig satse på digital synlighet og informasjonskanaler. Lanseringen av www.moirana.com i løpet av høsten og informasjonshuben kommunen etablerer på biblioteket, blir viktige.
De som kommer med barn skal ha barnehage- og skoleplass. Her er kommunen allerede i gang, og har vedtatt løpende barnehageopptak, i tillegg jobbes det for internasjonal skole.
De som kommer med partner, trenger som regel jobb for to. Det betyr at vi må få et mer internasjonalt arbeidsmarked lokalt. Dette er en vinn-vinn-situasjon for lokalt næringsliv og for tilflytterne: Partnerne trenger jobb, og næringslivet trenger kompetanse. Men for å lykkes, må lokalt næringsliv tilpasse seg litt. I stedet for å kreve flytende norsk-kunnskaper fra dag én, hva med å ansette dem med én gang? Da får de bidra i samfunnet, bli inkludert i arbeidslivet, og ikke minst lære språket mye raskere. Det må også bli mye enklere å raskere å få nødvendige tillatelser for internasjonal arbeidskraft.
Alt dette, med mer, jobbes det på spreng med. Og det vi ikke klarer å få til lokalt, virker myndighetene positive til å bistå med. Batteristrategien regjeringen har lagt fram, er offensiv. Og nå blir det viktig å sette i gang med implementeringen.
Norges grønne industri- og inkluderingshovedstad
Heldigvis er klimakrisen, rekrutteringsutfordringer og den demografiske utfordringen, alle temaer som nå er høyt på dagsordenen. En viktig forutsetning for at vi skal lykkes er det gode samholdet som finnes i næringslivet og samfunnet i regionen vår. Når vi setter oss mål, også hårete mål som å samle inn 150 millioner kroner til ny flyplass, så får vi det til! Jeg tror vi både kommer til å lykkes med å bli Norges grønne industrihovedstad, og en inkluderingshovedstad. Forhåpentligvis kan de erfaringene vi gjør her være viktige for andre byer i Nord-Norge som står ovenfor store, grønne industrietableringer. Nå gjelder det å omsette samtalene og ideene fra Arendalsuka til konkret handling.
Kommentar
