3 om samarbeid på Helgeland

John-Arne Warholm,

daglig leder, Brønnøy Næringsforum

1. Samarbeidet på Helgeland blir stadig bedre. Dette fordi flere nå ser både behov og nytte. I næringslivet er det ikke kommunegrenser.
2. Mitt beste eksempel på vellykket samarbeid er Destinasjon Helgeland (tidl Helgeland Reiseliv). Her ble alle 18 kommunene enige om å etablere ett selskap som skal markedsføre og selge hele Helgeland. Statistikk viser at dette var en klok beslutning.

• Flere turister kommer til Helgeland.
• Hoteller og opplevelsesbedrifter samarbeider på tvers av kommunegrenser.
• Nordland fylkeskommune får bedre grunnlag for å styrke fergekapasiteten i sommersesongen.
• Samarbeidet på tvers av kommunegrensene gir bedre grunnlag for å styrke skuldersesongen (vinterturisme).

3. Vi må se på Helgeland som én arbeidsregion.

Plan- og utbygningsavdelingene i kommunene bør samarbeide med næringsforeningene.





Kalle Tysnes,
Styreleder, Alstahaug Næringsforening

1. Industri- og næringsaktører i regionen samarbeider og inngår nødvendige allianser etter behov. Noen allianser er mer langsiktige og andre følger fra prosjekt til et annet. Et hvert godt samspill krever at partene har gjensidige nytte av samarbeidet. Avstandsulempene til Mo og Mosjøen er kraftig redusert som følge av Helgelandsbrua, Toventunellen, Korgfjelltunellen og store utbedringer av E6. Dette er gode samferdselsløsninger for næringsliv, offentlige tjenestetilbud, pendlere, fastboende og besøkende i regionen. Næringsrettede allianser og partnerskap fungerer uavhengig av temperaturen i den politiske polemikken, men avstandene mellom folk vil også reduseres betydelig om dialogen forbedres også i det offentlige ordskiftet.

2. Det er flere gode eksempler på felles eierskap og selskap i regionen som har lokaliseringer i flere av byene. Det er fristende å trekke fram tidligere Helgeland Vekst/Helgeland Invest og samspillet mellom eiermiljø og industriaktører i forbindelse med bl.a. etablering og utvikling av Helgelandsbase i Sandnessjøen. Hotelletableringer i Sandnessjøen og Mo er også eksempel. Sparebank1 Helgeland med både regnskapsbyrå og eiendomsmegler i alle fire byene er også gode eksempler som gir gjensidig kjennskap mellom aktører - og viser at avstandsulempene er vesentlig endret mellom SSJ/Mo/Mosjøen. Pendlertjenester, vedlikeholds- og serviceavtaler som krever uttrykning på dagen, inngås i større og større omfang mellom aktører i Mo, Mosjøen og Sandnessjøen. Slike løsninger er dessverre ikke mulig eller svært begrenset, mellom Sandnessjøen – Brønnøysund på grunn av reisetiden. Reduserte avstander mellom byene skaper større konkurransearena og bedre tjenestetilbud, samt grunnlag for nye og felles eiermiljø. Denne utviklingen bidrar til å få fram det beste i eiermiljøene, hos eksisterende og nye næringsaktører i regionen.

3. Større nærhet gir bedre kjennskap til naboene og er grobunn for mer samspill og flere forpliktende allianser mellom næringsaktører. Potensialet for forpliktende samspill i regionen er stort ved planlegging og gjennomføring av større prosjekter og storinvesteringer. Felles møteplasser for slik informasjon og invitasjoner i tidlige faser av forberedelsene vil gi enda større nærhet. Den desidert største utfordringen er dagens avstandsulemper med ferjer mellom Sandnessjøen og Brønnøysund. Avstanden er i reell reisetid mellom 3 og 4 timer - såfremt ferjene er i rute. Dette svekker muligheter for både pendlervirksomhet og dagsoppdrag mellom aktører, samt næringsveiene langs denne strekningen. Ferjefri FV 17 vil kunne redusere reisetiden Sandnessjøen - Brønnøysund til 1 time og 20 minutter. Alstahaug Næringsforening arbeider sammen med berørte kommuner for å innhente mer kunnskap om slik ferjefri forbindelse, og har allerede etablert eget prosjekt for å fremme disse løsningene. Utvikling av teknologi og flytebroer balanserer investeringskostnadene med stor samfunnsnytte, felles bo og arbeidsmarked, samt utvikling av flere lønnsomme næringsveier mellom de to kystbyene, mellom øykommunene langs kysten og de øvrige byene i regionen.




Bjørn Larsen

Daglig leder, Mosjøen Næringsforening

1. Alt kan selvsagt bli bedre, men næringslivet samarbeider godt.

2. Det er flere eksempler på samarbeid som fungerer godt; Helgeland Kraft, Destinasjon Helgeland, Helgeland Museum, ACE Green, ACT, Alumatic og sikkert flere.

3. Sikkert på det aller meste. Jeg tenker at vi har mye og lære av hverandre, og arenaer for erfaringsutveksling er bra. I forhold til store arrangementer burde vi klart å samarbeide, slik at det ikke blir kollisjoner.Hadde vi kunne klart å samle oss om store prosjekter, så hadde en felles front vært en klar styrke. Men ved å sloss om lokaliseringer, så blir man ofte valgt bort. Hadde man stått samlet og laget en avtale om deling av de enorme inntektene slikt kan gi, så hadde slikt gått meget enklere. Inntektene kunne f.eks. blitt satt på et infrastrukturfond, som skulle brukes i de kommunene som var med på å ta kostnadene for å få etableringen.