– I dag er du helt avhengig av å skape attraktive lokalmiljø og bysamfunn. Vi bygger ikke fabrikker, vi bygger samfunn
Industrien i Rana omsatte for 16,1 milliarder i 2022, og står dermed for over halvparten av omsetningen i Rana kommune. Samme år eksporterte de for 9,6 milliarder. Et tall som var betraktelig høyere enn MIP forventet.
– Det har vært en stor vekst. Og så var det betraktelig høyere enn sist vi fikk gjennomført en slik undersøkelse, sier leder for strategisk kommunikasjon og samfunnskontakt i MIP, Kim-Andre Åsheim.
Den forrige gjennomgangen ble gjort i 2016. MIP mente det var på høy tid å få gjennomført en ny, og tok initiativ til å få satt i gang en undersøkelse, sammen med Rana Utvikling.
Nord-Norges største
Rapporten viser at Rana er Nord-Norges største eksportkommune.
–Hvis vi ser på Norge som helhet, så trenger vi eksportinntekter for å finansiere importen vår. Handelsbalansen kan ikke være negativ over tid uten negative konsekvenser. Norge har i mange tiår levd godt på å eksportere olje. Samtidig vet vi oljeproduksjonen blir relativt mindre viktig for Norge i tiårene som kommer. For Norge vil det være veldig alvorlig hvis vi ikke har bygd opp en eksportindustri som kan ta over for noen av de inntektene. Men vi kommer nok aldri til å erstatte oljeinntektene fullt ut, sier Åsheim.
Han mener at hvis vi mener alvor med at vi skal bygge opp eksportnæringen for å overta for oljen, så kan vi ikke vente med å starte investeringene til når inntektene har begynt å falle drastisk.
– Vi må starte i dag. Vi må være klare.
Selv om vi er godt posisjonert i Rana, så bekymrer det han hvor liten grad regjeringen legger til rette for ny industri. Åsheim mener Norge vil falle etter om det ikke etableres mye ny industri, når store deler av verden satser stort på nettopp grønn industri.
– Grunnen til at USA innførte den store grønne industripakken Inflation Reduction Act, er at de ser behovet for å bygge opp grønn industri. De henger langt etter Kina her. Derfor går de inn med store subsidier. Kostnaden for Norge med å vente, er at andre kommer langt foran i løypa, mener han.
Samtidig som at regjeringen sier de ikke vil subsidiere ny grønn industri, brukes det mye penger på å subsidiere oljeindustrien, påpeker Åsheim.
– Hvis det er sånn at man ønsker å bygge opp en ny eksportindustri, så har vi ikke så mange andre valg enn å satse på de områdene der vi er sterke fra før. Det å sørge for at vi klarer å fortsette industriveksten er viktig for Norge som helhet. Mo Industripark er en av Norges største industriparker. Så at vi har disse kompetansemiljøene, er veldig viktig - også for landsdelen. Ser vi bare litt inn i krystallkula, ser vi hvordan demografien endrer seg, ganske dramatisk. Skal vi klare å få befolkningsvekst i Nord-Norge, så er det beviselig i eksisterende byer og tettsteder vi må satse, sier Åsheim.
Industripolitikk som helhet
Tidligere var det slik at man bygde opp en fabrikk, så kom det folk tilflyttende. Slik er det ikke i dag. Han mener vi trenger å se på industripolitikk som en større helhet, som å bygge et samfunn.
– I dag er du helt avhengig av å skape attraktive lokalmiljø og bysamfunn, som folk ønsker å flytte til. Vi bygger ikke fabrikker, vi bygger samfunn, sier Åsheim.
Kolstad mener at det som er paradokset for Ranas del, og som er en sak han mener de må ta tak i, er at vi skaper flere jobber i Rana, men vi klarer ikke å skape den befolkningsutviklingen vi kanskje kunne forvente.
– Og det betyr at jobbene er her, men næringsliv og arbeidsliv henter inn folk som pendler. Vi må ta tak i vår egen attraktivitet i større grad, og prøve å få formidlet at Rana ikke bare er et godt sted å jobbe, men også et godt sted å bo.
I 2020 var antall ansatte i bedrifter i tilknytning til industriparken 2500, i 2022 hadde tallet økt til 2877, følge rapporten.
Men rapporten viser også at arbeidsmarkedet i Rana er veldig kjønnsdelt.
– Da får du forsterket en del av de effektene som vi ser rundt i distriktskommunene. Kvinner flytter ut, tar høyere utdanning og forblir borte. Mens menn i mindre grad tar utdanning, og blir igjen på hjemplassen, sier Åsheim og legger til:
– Jeg sier ikke at det er bra eller dårlig å ta utdanning eller ikke, men hvis vi får slike mønster, så risikerer vi å få et mannsdominert samfunn. Og slik kan vi ikke bygge opp samfunnet.
Søkertallene viser at det er betraktelig flere gutter som søker seg til industrirettede utdanninger.
Både Åsheim og Kolstad mener at det er viktig å gjennomføre tiltak slik at man får rekruttert flere jenter til industrien, og at bedriftene må jobbe for å trekke til seg flere damer i alle ledd i industrien.
Positiv samfunnsutvikling
Historisk sett er det slik at land med stor industrisektor, er de rikeste landene.
– Det er det en grunn til. Det er der du har høy verdiskapning, og kapitalintensive næringer som gir høy produktivitet. Det er for så vidt mulig å få en økonomi til å fungere uten industri, eller med mindre industri. Men da må man jo forklare hvor eksportinntektene skal komme fra i framtiden, og hvordan en skal erstatte alle arbeidsplassene industrien gir i distriktene, sier Åsheim.
Han mener at industrien har en sentral rolle for å få finansiert velferden i fremtiden, for å løse klimaproblemene og for bosetting i distriktene.
– Uten industrisamfunn så dør distriktene. Bygdene klarer seg ikke uten byene.
Da trekker han frem sin egen hjembygd, Utskarpen.
– Vi er helt avhengig av arbeidsplassene i Mo i Rana.
Kolstad mener at rapporten setter de på sporet av en del ting de kan ta tak i for å få til en videre positiv samfunnsutvikling. Samtidig sier han at det er imponerende med den veksten næringsliv har klart, med tanke på omsetning, verdiskap, eksport og jobbskaping.
– Det er noe jeg tenker at hele Ranasamfunnet er takknemlig for, at vi har så solide private bedrifter som leverer de tallene.
Mono
