Om lærlingordningen

Lørdag 27. september hadde daglig leder i RNF følgende innlegg om lærlinger i Rana Blad.

Innlegg om lærlinger i Rana Blad lørdag 270914.

Vi trenger mer praktisk tenking

 

Det er vanskelig å forutsi hva vi trenger av kompetanse på Helgeland i framtiden. De fleste er likevel enige i at dyktige fagfolk og håndverkere er selve grunnpilaren for fortsatt vekst. Vi bor i en region med stolte industritradisjoner og rike naturressurser, som verden trenger. Hvor fagarbeiderne er selve lokomotivet i mange av de store bransjene; rørleggere, IKT servicemedarbeidere, industrimekanikere, elektrikere, helsefagarbeidere, montører osv. Det at vi har tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjør det attraktivt både å jobbe her og etablere næring her. Men hvor flinke er vi egentlig til å lære opp og rekruttere nok mange fagarbeidere?

Yrkesfag er populært. Rundt halvparten av ungdommen i regionen vår velger yrkesfaglig studieretning etter ungdomsskolen. I tillegg er det en god del voksne som tar etterutdanning. De fleste fullfører, men bare halvparten innen normert tid. Noen skifter fag, andre jobber ekstra for å få lærlingplass. Valgene er både individuelle og flersidige, kanskje også tilfeldige. Det stilles høye krav og kompleksiteten i de ulike fagområdene har ikke blitt mindre med årene, men de flest klarer seg godt selv om de tar en omvei. Kanskje er det nettopp omveien som beriker læretiden.

Mange bedrifter og bransjer er godt engasjert i fag- og yrkesopplæring. De ser at ungdommen gjør bedriften bedre og rekrutteringen enklere. Noen tar sågar inn flere læringer enn de forventer å trenge selv, slik at flere får ferdigstilt utdanningen og tatt fag-/ eller svennebrevet. Mens andre bedrifter både i det private næringsliv, stat og kommune har et ubrukt potensiale. De unge i lære er både en arbeidskraft og en investering i framtiden, som kan demme opp for generasjonsskifte og for eldrebølgen som tiltar i styrke. Vi trenger for eksempel lærlinger innen service, for å rekruttere flinke kundebehandlere. Og gode sjåfører, som kan ferdes sikkert på norske vinterveier. Dessuten har offentlige virksomheter mulighet til å stille krav i sine anbud til at entreprenører og leverandører de bruker skal ha lærlinger. Arbeidskraft fra utlandet er også nødvendig, men like så viktig er det å ta vare på vår egen ungdom. På sikt kan vi miste kompetanse innen viktige fagområder, om elever velger bort fag der det ikke er lærlingplasser.

Nærings- og arbeidslivet kan være en flaskehals for at elever ikke får fullført yrkesutdanningen, men det er langt flere faktorer som virker inn. For eksempel fokuset på kunnskapssamfunnet og høyere utdanning. Dersom ungdom velger allmennfag først og fremst fordi det forventes og fordi det gir status, så har vi en holdningsjobb foran oss. Vi trenger mangfoldet av dyktige folk i alle utdanningsløp. En bachelor eller høyere grad løser langt fra alle arbeidsoppgaver i samfunnet. Dessuten kan yrkesfag være en supergod inngangsport til en akademisk utdanning.

Men muligens er det selve utdanningsløpet som har størst forbedringsmulighet. Fagene bør bli mer yrkesrettet og praktisk orientert, slik at elevene lærer med utgangspunkt i den jobben de faktisk skal utføre. Tekstanalyser fører neppe til bedre tømrere eller frisører. Det som trengs er mer praksis og mer sammenheng mellom teori og praksis. Som igjen vil ha positive ringvirkninger overfor lærebedriftene, fordi lærlingene blir bedre forberedt på arbeidslivet. Trolig kunne hele utdanningssystemet vårt ha godt av litt mer praktisk tenking.

På besøk hos Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Polarsirkelen videregående i Kongsvegen tidligere i uka møtte jeg engasjerte lærere og rådgivere, som jobber godt for at elevene skal få en solid opplæring og praksis. Samtidig snakket jeg med mange reflekterte og flinke elever, godt motiverte for å komme seg ut i lære. Jeg fikk inntrykk av at det gjøres mye bra for å løfte lærlingene og gjøre fagene attraktive og bedre tilpasset yrkeslivet.Bra for ungdommen. Bra for Helgeland.