Skal utenlandske nettaktører fortsette å få momsfritak for handel under 350 kroner? Noen politikere mener avgiftsfritaket gjør det enkelt å handle på nett og bør beholdes, andre vil fjerne den særnorske regelen fordi arbeidsplasser står på spill.
Publisert 08.08.2017. Oppdatert 19.09.2017
Varehandelen er en stor næring både i omsetning og sysselsetting, som på lik linje med mange andre næringer påvirkes av digitaliseringen. I følge SSB handlet tre av fire nordmenn på nett i 2016. Våre egne nettbutikker må venne seg til stadig større konkurranse utenfra.
Virke tror utenlandske nettbutikker vil doble sin andel og at 40.000 jobber forsvinner fram mot 2030.
– Et forsiktig anslag er en nedgang i sysselsettingen på ti prosent frem til 2030. Det kan bety 30.000 årsverk over hele Norge. Eller 40.000 personer hvis man regner med deltid, sier Harald Jachwitz Andersen som er direktør for Virke Handel på Handelskonferansen 2017.
Han tror at handelens rolle som sysselsetter svekkes fordi en større andel av handelen vil gå utenom tradisjonell butikk. I tillegg spiller også økt effektivisering og automatisering i hele verdikjeden inn.
Den Varner-eide kleskjeden BikBok, med 200 butikker i Norden og Østerrike, har som en av få store norske kjeder valgt å gå inn på den sterkt voksende handelsplattformen Zalando som har hovedkontor i Berlin. Zalando er i ferd med å øke fra 75 til 100 nordiske merker.
Svekker norsk økonomi
Netthandelen øker, men det betyr ikke at utenlandske nettaktører skal ha konkurransefordeler. Fritaket for moms når salger er under kr 350 bryter regelrett med logikken i momssystemet vårt.
EU har full moms mellom medlemslandene og et meget lavt tak for fritak fra tredjeland. Med utfordringene som varehandelen og norsk økonomi møter er det grunn til å ta saken opp til ny vurdering. I følge Virkes utredninger fører ordningen til tap av flere tusen arbeidsplasser, men også tap fra redusert aktivitet og skatt i norsk handel.
Vil ikke ha formuesskatten på arbeidende kapital
Et annet tema i valgkampen er formuesskatten. Mange bedriftseiere tror det blir skapt flere arbeidsplasser dersom formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet og at den særnorske ordningen rammer norske eiere. Skatten må betales av norske bedrifter uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke. Alle bør betale skatt, men ikke uten skatt på arbeidende kapital. Et alternativ er å ha en tydelig eiendomsskatt på bolig over en viss verdi, foreslår NHO-sjefen til Avisenses Nyhetsbyrå. Hun mener at økt skatt på forbruk og forurensning også er en farbar vei å gå.
Kritisk til den ny pakkereiselov
En annen særnorsk regel som regjeringen foreslår nå i høst, er den nye pakkereiseloven. Mange er kristik, og mener forslaget roter til en unik mulighet til å fremme konkurransen og rydde opp i uklare ansvarsforhold til fordel for både aktører og de reisende. Næringslivet ønsker forenkling, ikke kompliserte særregler som svekker konkurransekraften til norske aktører. Regjeringen foreslår blant annet et såkalt formidleransvar, som betyr at alle som formidler pakkereiser på vegne av en arrangør også må ta regningen når pakkereisen ikke blir som avtalt. De foreslår også at pakkereisearrangører skal stille reisegaranti mot konkurs også der kunden kun kjøper transportdelen av en pakkereisen, såkalte «kun fly»-billetter fra en pakkereisearrangør. Når man i våre naboland har gått inn for å ta bort denne typen særregler blir norske reisearrangører stående nokså alene med et tungvint og ulogisk regelverk.
Funfacts
- Over halvparten av nordmenn handler julegaver på nett
- I dag er utenlandshandelen på nærmere 50 milliarder kroner, mens norsk handel omsetter for 500 milliarder kroner. Utenlandshandlene på nett står for ni prosent.
- Abonnementstjenester på nettet som tv- og musikk streaming, aviser og matkasser, øker kraftig.
- I 2016 ble det mulig å handle reseptbelagte legemidler på nett.
- Les mer i rapporten netthandel-i-norden-2017.
Kilder: Virke, betalingstjenesten Dips og PostNord.
