Mip-sjefens svar til NRK
- Det er nødvendig med videre utredninger og flere sikringstiltak, sier Arve Ulriksen til NRK.
Les saken til NRK Nordland her.
Administrerende direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark AS forteller at de etter pålegg fra Miljødirektoratet om å utarbeide en tiltaksplan for Mobekken, har benyttet seg av Norges Geotekniske Institutt (NGI), et av Norges fremste fagmiljø og en uavhengig tredjepart, for å løse oppdraget.
- NGIs tiltaksplan ble klar tidligere i år og poengterer at miljøsituasjonen til Mobekken er utfordrende, noe også tidligere målinger har antydet, og stedvis er PH verdi og mineralinnhold ugunstig for omgivelsene. Miljødirektoratet påla oss å gjerde inn de åpne områdene av Mobekken med høyest PH innhold, noe vi nå også har gjort. Etter krav fra kommunen, måtte dette søkes om som en byggesak noe vi også gjorde og fikk innvilget. Mobekken er videre under grundig kartlegging i henhold til tiltaksplanen utarbeidet av NGI på bestilling fra Mo Industripark AS og Miljøteknikk Terrateam. Det er også nødvendig med videre utredninger, som vi har startet med, for å finne ut hvilke tiltak som må igangsettes for å oppnå ønsket forbedring. Behovet for dette slås også fast i tiltaksplanen fra NGI.
På spørsmålet om kritikken fra Naturvernforbundet om å ikke ha gjort noe med forurensningen, sier Ulriksen at dette er uriktig framstilt.
Tilsvaret fra Mip-sjefen
I årenes løp er det gjort en rekke tiltak for å sikre gamle deponier som ble etablert mens jernverket var under statlig eie. Dette innebærer blant annet overflatebehandling av deponiene for å få bedre kontroll med avsigninger og overflatevann. Historisk praktiserte man ikke etter de samme miljøkrav og standarder vi har i dag. Vi har imidlertid operert med deponiplaner oppigjennom som har vært i henhold til datidens gjeldende lovverk. Kombinasjonen av gamle deponier samt utvasking av mineraler og stoffer fra tidligere gruvedrift i mineralrike Mofjellet, gjør at vannet som ender opp i Mobekken inneholder en rekke uønskede stoffer. Mye skyldes det vi etter dagens standarder vil kunne si er «gamle industrisynder» i form av deponering som ikke er sikret etter 2018 standarder. Dette tar vi selvsagt på største alvor, og overvåkingen av sigevann og grunnvannssituasjonen gjennom en rekke målepunkter er sentralt her. Men da deponisituasjonen i Mo Industripark som nevnt er kompleks, betyr også det at vi ikke kan igangsette alle ønskede avbøtende tiltak umiddelbart da grundig kartlegging og utredninger er helt nødvendig for å være sikre på at igangsatte tiltak fungerer slik man ønsker og at vi oppnår forbedring. Flere forbedringstiltak er allerede iverksatt.
Det er overraskende av Naturvernforbundet fremstiller det som at vi ikke tar ansvar, da særlig med bakgrunn i at vi hadde et dialogmøte med dem, Rana kommune og Miljøteknikk Terrateam 4. juni i år med gjennomgang av NGI-rapporten og mulige tiltak som er beskrevet. NGI slår tydelig fast behovet for mer kartlegging og utvidede undersøkelser i 2018, 2019 og 2020 for å finne ut hvilke tiltak som skal igangsettes som vil ha ønsket effekt. Det er også nødvendig med en dialog med bedriftene som har behov for deponier og/eller mellomlagring av materialer utendørs og bedrifter som håndterer bistrømmer fra industrien som er klassifisert som farlig avfall, for å finne den beste måten å behandle dette på i fremtiden. For ordens skyld kan vi opplyse at Mo Industripark AS har ingen aktive deponier med mottak lengre.
I tiltaksplanen utarbeidet av NGI påpekes usikkerheten knyttet til bedring av Mobekkens «helsetilstand» ved å legge den i rør. Vi ønsker selvsagt ikke å utsette noen i Rana for helsefare knyttet til eksponering av vannet i bekken, så her vil avbøtingstiltak i tillegg til gjerdet som nå er kommet opp bli vurdert. Vårt mål er å finne helhetlige løsninger som håndterer problemet med vannkvaliteten og ikke bare flytter det fysisk ved hjelp av rør. Vi må vurdere flere muligheter og gjennomføre det som vil ha størst forbedringseffekt.
Vi tar gjerne imot utredninger eller annet faktagrunnlag Naturvernforbundet har fått utarbeidet av en uavhengig tredjepart knyttet til mulige avbøtingstiltak som vil ha en positiv effekt på Mobekken. Vi er åpne om at vi trenger et grundig faktagrunnlag for å iverksette tiltak da denne saken ikke kan løses ved lettvinte ordninger som ikke er utredet godt nok. Mangelfull utredning er nettopp noe av problemet her. Vi jobber derfor med dette slik NGIs tiltaksplan også skisserer. Vi stiller oss spørrende til at det å bruke tid på kunnskapsinnhenting fra vår side blir vurdert som ansvarspulverisering av Naturvernforbundet.
Dersom noe fortsatt er uklart for Naturvernforbundet etter møtet vi hadde med dem, Rana kommune og Miljøteknikk Terrateam i juni knyttet til hvordan vi forholder oss til tiltaksplanen utarbeidet av NGI på bestilling fra oss, stiller vi gjerne til et nytt konstruktivt møte.
Vi iverksetter kjente og eventuelt kommende pålegg fra Miljødirektoratet og tar grep etter NGIs tiltaksplan. Vi er gang med videre kartlegging og vurderinger slik rapporten slår fast at det er behov for. Kartlegging og målinger vil resultere i tiltak utført trinnvis i henhold til pålegg og gjeldende lovverk.
Utslipp til luft og vann har høyeste prioritet for Mo Industripark og mye har skjedd på denne fronten for å redusere utslipp, særlig de siste årene. Under Norsk Jernverkstiden slapp man eksempelvis ut rundt 20 000 tonn støv i året samt 70 tonn årlige PAH-utslipp til Ranfjorden. Sistnevnte er i dag redusert til noen få kg per år og støvutslipp er nå redusert til et nivå langt under konsesjonsgrensen og er primært såkalte diffuse utslipp. Bemerker også at bedriftene i industriparken med dette er godt innenfor sin årlige utslippskonsesjon, noe årsrapporten fra tidligere i år fra SINTEF Molab som overvåker luftkvaliteten i Mo i Rana, slår fast. Ambisjonsnivået er også høyt for ytterligere reduksjon i årene fremover, men varig forbedring av miljøfotavtrykk vil ta tid. Dette er vi åpne om.
Endringsviljen er stor, men vi er avhengig av forskningsbasert faktagrunnlag for å gjøre de rette valgene knyttet til forbedring av produksjoner og håndtering og sikring av gamle deponier. Slikt tar nødvendigvis noe tid. Ingen er tjent med forhastede tiltak som man ikke er sikre på om fungerer. Det skal gjøres riktig og etter etablerte lover og regler for å sikre varig bedring. Noe annet vil være lite formålstjenlig.
Kommentar
