Framtidens næringer trenger dyktige fagarbeidere
Tidligere i høst presenterte FAFO og NIFU rapporten «Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser» – om potensialet knyttet til lærlingklausuler som en del av kontraktbestemmelsene som oppdragsgiver kan ta inn i sine anbud. Rapporten peker på at liberaliseringen av arbeidsmarkedet, med økt arbeidsinnvandring og bruk av innleid arbeidskraft, har skapt utfordringer og svekker lærlingordningen i deler av arbeidslivet. I denne sammenheng kan bruk av lærlingklausuler i offentlige anbudsprosesser være et av flere mulige virkemidler for å styrke fag- og yrkesopplæringen.
De største næringsforeningene på Helgeland har diskutert temaet med næringsaktører, lærere i videregående, opplæringskontor og politikere, som er enige i at lærlingklausuler kan brukes for å støtte opp om seriøse aktører og gjøre det mulig å satse på langsiktig fagkompetanse, samtidig som det kan gi positive konsekvenser for rekruttering til yrkesfag.
En lærlingklausul er et krav om bruk av lærlinger knyttet til gjennomføringen av oppdrag. Dagens anskaffelsesforskrifter åpner for bruk av lærlingklausuler, men erfaringen viser at det er et stort uutnyttet potensiale. Dette forklares blant annet med at klausulen per i dag tolkes slik at en bedrift må være godkjent lærebedrift, men ikke til at bedriften må ha lærlinger som jobber på det aktuelle oppdraget. For at klausulen skal ha en direkte effekt på antall læreplasser foreslår FAFO-rapporten at det stilles krav til at de som skal gjennomføre oppdraget faktisk har lærlinger, og at disse lærlingene er tilknyttet arbeidet som omfattes av kontrakten.
Våren 2014 vedtok EU tre nye direktiver på ansettelsesområdet. Disse åpner for at man ved offentlige anskaffelser i større grad enn tidligere kan vektlegge sosiale hensyn. Endringene er blant annet begrunnet med ønsket om å legge større vekt på kvalitetskriterier og dermed unngå en ensidig vektlegging av laveste pris. Økt bruk av lærlingklausuler vil kunne begrunnes ut i fra sosiale hensyn. For å styrke bruken av lærlingklausuler bør de norske anskaffelsesforskriftene endres slik at det er rom for å stille krav til at bedriftene også har lærlinger i prosjektperioden. I tillegg til den juridiske tilpasningen, er det også viktig at dette følges opp med politisk vilje og økonomiske ressurser til å ta det nye handlingsrommet i bruk.
Tidligere i år henvendte NHO seg til næringsminister Monica Mæland hvor de ba om at dagens lærlingklausul opprettholdes, men moderniseres. I brevet peker de på at det må utarbeides en ny regel om bruk av lærlinger i forskrift for offentlige anskaffelser som skal gjelde for alle leverandører som leverer til det offentlige Norge, at regelen skal gjelde relevante anskaffelser og at oppdragsgiver lovlig kan anvende lærlingklausuler når (a) kravet overholder EØS-retten (ikke-diskriminerende for utenlandske bedrifter, som da også kan bruke utenlandske lærlinger), (b) kravet er knyttet til kontraktens utførelse (klausulen må ikke forplikte leverandøren i lengre tid enn kontraktens løpetid, og antall lærlinger som kreves ansatt vil måtte avhenge av oppdragets størrelse og art) og (c) kravet er offentlig i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget.
Vil heve yrkesfagenes status
Bruk av lærlingklausuler ble også diskutert på møte i Næringsarena Nord, en sammenslutning av næringsforeninger i Nord-Norge. Også her var det enighet om at lærlingklausuler kan være et egnet virkemiddel for å øke antallet læreplasser. En slik ordning kan implementeres allerede i dag, og vil vise at offentlige virksomheter ønsker å støtte bedrifter som satser langsiktig på utvikling av fagarbeidere og fagkompetanse. Dette vil være en signaleffekt som kan heve yrkesfagenes status og øke rekrutteringen til disse fagene.
Vi oppfordrer politikere og kommuner på Helgeland og andre offentlige etater til å se på muligheten til å ta i bruk lærlingklausuler i nye prosjekter.
