Kvinne som kjører traktor
Det begynner å nærme seg at bonde Kirstin Bygdås må kjøpe seg ny traktor. Forhåpentligvis går det bedre enn sist.
Kirstin Bygdås har drevet gården på Bjerkmoen i Korgen siden 1999. Men ikke alle har like stor tro på henne. Som da hun skulle kjøpe ny traktor for fem år siden. 90-hesteren skulle byttes ut i en ny en med 200 hestekrefter. Selgerne syntes det hørtes mye ut.
– De bare lo av meg og mente det måtte holde med 130 hestekrefter. Til slutt måtte jeg få samboeren til å ringe for å få innhentet tilbud. De tror vel at kvinner ikke har greie på slike ting, sier Bygdås.
Fortsatt møter hun gammeldagse holdninger. Har hun avløseren sammen med seg når det kommer trailere som skal lastes av, og avløseren må gå for å gjøre noe annet, blir flere sjåfører forbauset.
– De spør gjerne om ikke han skal laste av. ”Kan du kjøre traktor?” spør de meg. Når jeg er ferdig er de imponert, sier hun, uten snev av irritasjon.
– Jeg bare ler av det. Det er artig å treffe slike og lett å imponere dem.
Investeringer
Bygdås overtok gården i 1999. Det var huset som lokket – et gammelt hus hun kunne totalrestaurere. Med to små barn og ett til på vei ønsket hun å bo landlig til. Selgerne ønsket at den nye eieren skulle drive gården. Så da ble det slik, selv om hun ikke hadde noen annen erfaring med gårdsbruk enn at hun besøkte slektsgården i Bleikvassli i barndommen.
Hun ble alene mens barna var små, og drev gården alene – samtidig som den ble bygget opp. Våningshuset var det omtrent ikke gjort noe med siden 1920.
– Det var ikke elektrisitet i andre etasje, gulvet i hele 1. etasje hadde falt ned. Da vi tok ned gulvlistene så vi rett i bakken. Det var en totalrenovering som måtte gjøres. Vi rev egentlig av alt etter hvert, det var bare skallet som sto igjen, forteller Bygdås.
Under oppussingen traff hun det som i dag er samboeren, Roger Jakobsen. Sammen med broren driver han firmaet Totalbygg med ti ansatte. Kirstin involverer han så lite som mulig i gårdsdriften på grunn av allergi. Men i byggeprosjektene er han sentral.
– Vi brukte ti år bare på huset – kveldstid, helger, ferier. Det var et enormt arbeid. Roger er nøye, han vil ha alt i orden, forteller hun.
Ny fjøs sto klar i 2011, nytt redskapshus i 2012. På tampen av 2012 fikk de tildelt Hemnes kommunes byggeskikkpris for arbeidet de har gjort med gården.
– På det meste hadde vi over tolv millioner kroner i gjeld. Og det er ikke bare investeringer i selve byggene. Vi må ha større traktur, bedre utstyr. Vi gikk fra 200 mål til 800 mål. Somrene, sesongene, er korte, man må ha moderne utstyr. Vi kan ikke ha fôrhøster og silo. Det ene drar med seg det andre, forteller hun.
Fra morgen til kveld
Nå står altså ny traktorinvestering for tur.
– Snart skal jeg ha nye traktorer og ny harv. I fjor kjøpte jeg ny såmaskin. Neste år er begge traktorene nedbetalt. Så lenge de fungerer, skal jeg ha dem. Men man må kunne stole på utstyret. Det er ikke bare å få tak i leietraktor om en traktor skulle ryke i innhøstingen. Det er enormt viktig å ha alt i topp stand til enhver tid
I dag er gården på 200 mål, i tillegg til at de leier 600 mål. Bygningsmassen består av våningshus, fjøs, gammelfjøs, to redskapsbygninger og en garasje som er under oppføring. Hun har 55 årskyr, totalt 160 dyr til enhver tid. Melkekvoten er på 450 tonn.
[caption id="attachment_9870" align="aligncenter" width="2300"]
Det blir lange dager i fjøset.[/caption]Dagene er ulike. Men typisk står hun opp klokken sju. Så er hun mer eller mindre i fjøsen fram til i totida. Etter middag og avslapning fram til klokken 17.00, er det ut i fjøsen igjen i halvannen til to timer. I 21-21.30-tida er det siste tur i fjøsen, en økt som gjerne varer til klokken 23.00.
– Enkelte dager er jeg ikke inne før til kvelds. Det er så mange som ikke forstår det. ”Dere bønder har det så fint” sier de. De vet ikke hvor mye vi jobber. Det skal vedlikeholdes, repareres, dyr blir syke, jeg synes det er viktig med godt renhold – det er mye som skal tas rede på, sier Kirstin Bygdås.
– Jeg sier til folk som snakker om å bli bonde at de må ville det og at de ikke må være alene. Ikke hvis de skal ha en så stor gård som dette, i hvert fall. Jeg synes ikke bønder har det så ille, men vi må jammen arbeide. Det går ikke an å være opptatt av ferie og fritid. Det får du lite av og det er vanskelig å planlegge.
