Regional vekstkultur 

Kommunereformen er krevende. Politikernes evne og vilje til å gjennomføre blir avgjørende, ref. min kronikk "På en lørdag" i Rana Blad 070215.

Vi har en kommunestruktur fra en tid da folk dro til rådhuset for å fylle ut skjemaer og få ting gjort. Få hadde bil. Færre bodde i by. Velferdskravene var lavere. Før internett. Mye har endret seg siden kommunekartet ble skrevet for mer enn 60 år siden.

Det var et bredt flertall for å gjøre noe med kommunestrukturen under Stortingsvalget høsten 2013. Arbeiderpartiet hadde med vedtak om at det trengs en ny kommunestruktur. Mange var innom behovet for forsiktig bruk av makt. Men hva har skjedd med regjeringens prestisjeprosjekt siden 2013? Noen få kommuner er i dialog om sammenslåing, de fleste vegrer seg. Samarbeidet mellom opposisjonen og regjeringen mangler, det virker som om politikerne trekker seg en etter en. Hva skjer framover, har de vilje og evne til å gjennomføre, kan de hente seg inn?

Her er kronikken fra Rana Blad gjengitt:

KOMMUNE-NORGE: Her følger noen lørdagsrefleksjoner rundt kommunesammenslåing og andre strukturendringer på Helgeland. Men først en stor TAKK til Nordland Teater for Vinterlysfestivalen. Dagen i dag er den første av 7 magiske dager med formidling av teater, dans, musikk, billedkunst, litteratur og tilhørighet – et årlig lyspunkt i vintermørket som gjør det trivelig å bo og besøke Mo i Rana. Dere gir oss mer enn gode opplevelser, dere er flotte omdømmebyggere og stedsutviklere. Det er også Hemnesjazz, Verketfestivalen og Smeltedigelen, som sammen med engasjerte ambassadører og bedrifter har gått sammen om å gi Vinterlysfestivalen og oss alle en utekonsert i gave førstkommende tirsdag. Dette bør du få med deg.

Det skjer utrolig mye bra både lokalt og på tvers av kommunegrenser og fagområder som det er viktig å fokusere på, men i dag tar jeg for meg kommunereformen.

GODT SAMARBEID: Til tross for godt samarbeid på tvers av kommunegrenser er noen prosesser og enkeltsaker kompliserte; blant annet flyplasstruktur, kommunereform og sykehus. Mange fagfolk mener det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å lage lengre rullebane på noen flyplasser, og legge ned andre. Det er også stor enighet rundt behovet for sterke fagmiljø og effektiv drift av sykehus og offentlig sektor. Men så snart debatten dreier inn på lokalisering blir tonen tøffere, beslutningsprosesser trekkes ut i tid og påstander framsettes ut fra eget ståsted og erfaringsgrunnlag. Mulig er vi for tradisjonsbundne og vanetenkende til å se at de store mønstrene, som vi er en del av, endrer seg. Som for eksempel potensialet med stor flyplass med større fly, bedre rutetilbud og lavere priser – selv med lengre kjørevei til og fra. Følelsen av dårligere tilbud og sentraliseringsfrykt er berettiget, og det er gjerne de minste kommunene som kjenner det nærmest på kroppen. Blant annet er det forståelig at kysten er i harme fordi sambandet Sandnessjøen–Træna skal betjenes med båter som bare tåler 2,5 meter bølgehøyde og som ikke kan frakte gods.

FLERE INNBYGGERE: Bedre samferdsel er og blir noe av det viktigste for næringslivet og befolkningen på Helgeland. Lavere befolkningsvekst og lavere formelt kompetansenivå enn snittet i landet gir også grunn til bekymring. Om 15 år vil det ifølge SSB være ca. 6 millioner innbyggere i landet. Dette er en vekst vi har ambisjon om å ta en del i, stemmer ikke det? I så fall tror jeg vi må endre adferd og jobbe radikalt annerledes enn det vi gjør i dag. Og det er nok å ta tak i for å gjøre regionen mer attraktiv å arbeid, bo og besøke.

Næringslivet bryr seg lite om kommunegrenser. De bryr seg om arbeidskraft, markeder, fagmiljø og effektiv saksbehandling i kommunene og regionene de opererer i. For mange kontaktpunkter, for mange forvaltere, for mangelfull samordning og langdrøye prosesser koster bedriftene tid og penger.

LIVSKRAFTIG OMLAND Kommunestrukturen har vært så godt som uendret siden 60-tallet, samtidig som oppgavene har økt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. Det var 454 kommuner i Norge i 1967, i dag er det 428. Rundt halvparten av disse har under 3.500 innbyggere. Selv om regionsenteret er avhengig av et livskraftig omland, og et livskraftig omland er avhengig av positiv utvikling i regionsenteret, så er det ikke uproblematisk å slå seg sammen. Uansett hvor rasjonelle grunner det er for å lage større kommuner, større flyplasser og sykehus, vil ikke alle bli fornøyde. Selv om intensjonen med kommunereformen er større og mer robuste kommuner som kan levere mer likeverdige tjenester til befolkningen og sikre styringsdyktige bo- og arbeidsmarkeder, så er motargumentene at større miljø ikke nødvendigvis gir mer effektiv drift og rettferdig fordeling. Små kommuner med bra inntektsgrunnlag klarer seg godt. Men det er også en fare for at lokalsamfunn forvitres med aldrende befolkning og svak økonomi. Vi klarer ikke å skape gode felles regionale løsninger, fordi hver kommune blir seg selv nærmest. Resultatet er at vi taper i konkurranse med sterkere regioner om statlig oppmerksomhet, ressurser og prioritering.

Her er noen områder som jeg mener kan løses bedre ved å slå seg sammen i større kommuner:

– Vår region er svært lite kjent i resten av landet. En større kommune kan være en sterkere pådrivere for lokal og regional konkurransekraft og markedsføring for å tiltrekke nye etableringer og øke rekrutteringen.

– Vi trenger å samordne mer moderne løsninger for samferdsel og ressursforvaltning som binder sammen regionen til lands, til vanns og i luften med.

– Effektiv drift kan gi stordriftsgevinster som kan overføres til innbyggere og bedrifter i form av lavere skatter og avgifter.

– For å få mer vekst i folketallet må vi legge maksimalt til rette for å skape nye arbeidsplasser. Det gjør vi aller best ved å forene krefter, ressurser og kompetanse, fra kyst til fjell.

De som forsvarer dagens struktur mener demokratiet svekkes med større kommuner. Oppgaver løses best av de som vet hvor skoen trykker og interessekampene mellom de ulike stedene vil tilta i styrke. Slike argumenter må ses opp mot folks forventninger til likeverdige tjenestetilbud og krav til innhold og kvalitet i offentlige tjenester. Mulig vil større kommuner gi bedre utviklingsmuligheter og handlingsrom for lokaldemokratiet? Jeg er optimist. I 2005 ble Skjerstad kommune en del av Bodø etter folkeavstemming. Tidligere Senterparti-ordfører i Skjerstad, Sven-Åke Hansen, oppsummerte nylige at «Det var helt avgjørende at dette ble gjort. Vi hadde ikke hatt et velfungerende lokalsamfunn om vi ikke hadde gjort det».

Skjerstad ble mer sentral og ikke mindre sentral som en del av Bodø med 50 000 innbyggere. Til sammenligning er avstanden fra det tidligere kommunesenteret Misvær til Bodø om lag den samme som mellom for eksempel Nesna og Stokkvågen og Mo i Rana. Nå pågår en prosess for å lage en stor kommune for hele Salten/Bodøregionen. Det viser betydningen av at også Helgeland finner sammen i færre enn dagens 18 kommuner.

TANKEVEKKENDE På en spennende næringskonferanse like før jul om byregionprogrammet sa Lurøy-ordfører Bjørnar Skjæran noe tankevekkende: «Det er lengre fra Mo i Rana til Lurøy enn andre veien». Å løfte sammen handler ikke bare om å redusere fysiske avstander med bedre samferdsel, men om å fjerne mentale avstander. Om å utfordre både fysiske og sosiale barrierer. Om å lytte til alle, inngå kompromisser og sammen bygge mer slagkraftige lokalsamfunn. Slik kan kommunereformen knytte mennesker, bedrifter og markeder tettere sammen, om det er det vi vil.