Investerer i nye klimatiltak
Mo Fjernvarme skal både utvide fjernvarmenettet til Gruben og flytte byens hovedforsyning. I dette arbeidet har de valgt høyere kvalitet og isolasjon av rørnettet; for klimaets skyld.
– Før påske jobbet vi i Tverråga og løftet inn et rør på vel 70 meter, forteller daglig leder, Terje Sund-Olsen. Ny barneskole, allaktivitetshus, nytt næringsbygg og forventet ny aktivitet langs E12 gjorde utvidelsen av fjernvarmenettet til Gruben mulig. Prosjektet skal være ferdig 1. oktober.
– Det som er spesielt er at vi har valgt en høyere isolasjonsklasse for å redusere varmetapet fra rørgaten i størst mulig grad. Dette er et miljøvalg. Det er noe dyrere for oss, men vi gjøre det for å ta best mulig vare på den energien vi putter inn i fjernvarmenettet. Prosjektet til Gruben blir første rørtrase i vårt nett med en slik isolasjonstykkelse.
EN GOD MILJØSAK
I 2018 leverte Mo Fjernvarme nesten 80 GWh med 99,4 prosent fornybarandel. I utslippsreduserende tiltak har de siden 2011 investert om lag 70 millioner kroner i prosjekter som gjør at de kan hente ut mer spillvarme og redusere forbruk av fossilt brensel.
– Før påske jobbet vi i Tverråga og løftet inn et rør på vel 70 meter, forteller daglig leder, Terje Sund-Olsen. Ny barneskole, allaktivitetshus, nytt næringsbygg og forventet ny aktivitet langs E12 gjorde utvidelsen av fjernvarmenettet til Gruben mulig. Prosjektet skal være ferdig 1. oktober.
– Det som er spesielt er at vi har valgt en høyere isolasjonsklasse for å redusere varmetapet fra rørgaten i størst mulig grad. Dette er et miljøvalg. Det er noe dyrere for oss, men vi gjøre det for å ta best mulig vare på den energien vi putter inn i fjernvarmenettet. Prosjektet til Gruben blir første rørtrase i vårt nett med en slik isolasjonstykkelse.
Mo Fjernvarme har et stort konsesjonsområde. Det gir tilknytningsplikt, men det forplikter også til utbygging og drift.
– I dag er det slik at alle nybygg i vårt konsesjonsområde med over 1000 m2 oppvarmet areal, skal tilknyttes fjernvarmenettet. Denne grensen blir antageligvis redusert til 500 m2 i 2020. Tilknytningsplikten følger av kommunalt vedtak. Det politiske miljøet i Rana er enige om dette, siden utnyttelse av overskuddsenergi til oppvarming er et svært godt miljøtiltak for byen, sier Sund-Olsen.
Byggene har tilknytningsplikt, men ikke bruksplikt. Dette er for å forhindre at Mo Fjernvarme skal utnytte situasjonen som eneleverandør. Kundene står derfor fritt til å bruke andre energikilder til sine varmeanlegg.
– I dag er det slik at alle nybygg i vårt konsesjonsområde med over 1000 m2 oppvarmet areal, skal tilknyttes fjernvarmenettet. Denne grensen blir antageligvis redusert til 500 m2 i 2020. Tilknytningsplikten følger av kommunalt vedtak. Det politiske miljøet i Rana er enige om dette, siden utnyttelse av overskuddsenergi til oppvarming er et svært godt miljøtiltak for byen, sier Sund-Olsen.
I 2018 leverte Mo Fjernvarme nesten 80 GWh med 99,4 prosent fornybarandel. I utslippsreduserende tiltak har de siden 2011 investert om lag 70 millioner kroner i prosjekter som gjør at de kan hente ut mer spillvarme og redusere forbruk av fossilt brensel.
– Vi har rikelig med varme å ta av. I fjor dumpet vi 35 GWh, og årskapasiteten er dermed større enn det vi har marked til akkurat nå. Det må legges til rette for bruk av enda mer fjernvarme. Vi etterspør et tydeligere byggregelverk, med krav til høyest mulig energifleksibilitet, det vil si vannbårenvarme, i byggene. Vi har i tillegg en attraktiv pris. Med fjorårets strømpriser kunne kundene spare mellom 15-20 prosent av energikostnadene ved å bruke oss til oppvarming.
AVLASTER STRØMNETTET
– Strømmen vi produserer i Norge er edel. Den bør ikke brukes for å varme opp bygg der det finnes andre og bedre alternativer. Strømmen bør brukes til verdiskapning og til å oppnå ønsketelektrifisering av samfunnet.
– Når elbilparken vokser og alle skal lade bilen sin, så er det ikke nok effekt i dagens strømnett til å kunne gjøre dette. Ved å legge inn fjernvarme i for eksempel Ole Tobias Olsens gate borettslag, frigjør vi mye elektriskeffekt slik at flere får muligheten til å lade bil samtidig. I dag avlaster vi strømnettet lokalt med over 32 MW ved hjelp av industriell spillvarme. I et fremtidig miljøperspektiv er dette samspillet av stor betydning.
AVLASTER STRØMNETTET
– Strømmen vi produserer i Norge er edel. Den bør ikke brukes for å varme opp bygg der det finnes andre og bedre alternativer. Strømmen bør brukes til verdiskapning og til å oppnå ønsketelektrifisering av samfunnet.
– Når elbilparken vokser og alle skal lade bilen sin, så er det ikke nok effekt i dagens strømnett til å kunne gjøre dette. Ved å legge inn fjernvarme i for eksempel Ole Tobias Olsens gate borettslag, frigjør vi mye elektriskeffekt slik at flere får muligheten til å lade bil samtidig. I dag avlaster vi strømnettet lokalt med over 32 MW ved hjelp av industriell spillvarme. I et fremtidig miljøperspektiv er dette samspillet av stor betydning.
LOKALE LEVERANDØRER
MO FJERNVARME
De har også startet arbeidet med å flytte hovedforsyningen til sentrum, som i dag går over taket på Valseverket.
– Den skal legges ned i bakken ved Valseløypa. Slik den ligger nå er den utsatt for vær og vind. Rørene ligger på støttebukker som går igjennom taktekket og dette er problematisk med tanke på vannlekkasjer i bygget. Prosjektet på Valseverket er like omfattende som prosjektet på Gruben, med en kostnadsramme på cirka 15 millioner kroner, inkludert fjerning av gammel trasé.
– Vi forespør bredt og bruker i hovedsak dem som er rimeligst. Dette er ofte lokale bedrifter. I år bruker vi Ospas som graveentreprenør, og Imtas som rørleggerentreprenør på begge disse prosjektene. Finske Uponor fra Vasa leverer de preisolerte fjernvarmerørene.
ANDRE PROSJEKTER
Mo Fjernvarme har nok overskuddsenergi, men for de kaldeste timene i året har de for lite effekttilgang. Da benyttes i tillegg spisslastkjeler basert på strøm eller olje.
– Oljekjelene må testes med visse intervaller og det må måles utslipp selv om kjelene vanligvis ikke er i bruk. I fjor ble det da totalt 0,6 prosent olje. Resten var gjenvunnet eller fornybar energi. Målet er at også denne siste oljedelen skal være fornybar, men da må vi evt. over på bioolje som etterhvert begynner å bli tilgjengelig i Rana.
De jobber også med å utvikle markedet for varmebasert kjøling om sommeren. Ved hjelp av tilpassede ventilasjonsaggregater kan fjernvarme brukes til å skape komfortkjøling. Denne metoden for kjøling passer blant annet godt for næringsbygg og hotell. Varmedrevet ventilasjonskjøling kommer miljømessig godt ut sammenlignet med andre kjøleløsninger, og i bygg som likevel skal ha fjernvarme betyr det at fjernvarmen dekker hele varme- og kjølebehovet, uten at det er behov for andre løsninger for reserve- og spisslast. Den store fordelen med dette er å kunne utnytte overskuddsenergi også i den delen av året hvor det tradisjonelle varmebehovet er lavt. Det første kjøleanlegget av denne typen er allerede i drift på Haaland sitt nybygg i Vika.
Mo Fjernvarme har også mobilt utstyr for fossilfri tørking og oppvarming av bygg i byggefasen. Utstyret er både driftssikkert, gir mindre støy og dermed bedre HMS for bygningsarbeiderne. I tillegg gir det en miljøgevinst, ved at man kan kutte ut diesel- eller propanbrennere og bruke fjernvarme istedenfor. Utstyret har vært i bruk i nesten hele byggefasen på det nye fellesbygget til Polarsirkelen videregående skole, og skal til høsten brukes på studentboligene som bygges i Kaialundveien.
– Den skal legges ned i bakken ved Valseløypa. Slik den ligger nå er den utsatt for vær og vind. Rørene ligger på støttebukker som går igjennom taktekket og dette er problematisk med tanke på vannlekkasjer i bygget. Prosjektet på Valseverket er like omfattende som prosjektet på Gruben, med en kostnadsramme på cirka 15 millioner kroner, inkludert fjerning av gammel trasé.
– Vi forespør bredt og bruker i hovedsak dem som er rimeligst. Dette er ofte lokale bedrifter. I år bruker vi Ospas som graveentreprenør, og Imtas som rørleggerentreprenør på begge disse prosjektene. Finske Uponor fra Vasa leverer de preisolerte fjernvarmerørene.
ANDRE PROSJEKTER
Mo Fjernvarme har nok overskuddsenergi, men for de kaldeste timene i året har de for lite effekttilgang. Da benyttes i tillegg spisslastkjeler basert på strøm eller olje.
– Oljekjelene må testes med visse intervaller og det må måles utslipp selv om kjelene vanligvis ikke er i bruk. I fjor ble det da totalt 0,6 prosent olje. Resten var gjenvunnet eller fornybar energi. Målet er at også denne siste oljedelen skal være fornybar, men da må vi evt. over på bioolje som etterhvert begynner å bli tilgjengelig i Rana.
De jobber også med å utvikle markedet for varmebasert kjøling om sommeren. Ved hjelp av tilpassede ventilasjonsaggregater kan fjernvarme brukes til å skape komfortkjøling. Denne metoden for kjøling passer blant annet godt for næringsbygg og hotell. Varmedrevet ventilasjonskjøling kommer miljømessig godt ut sammenlignet med andre kjøleløsninger, og i bygg som likevel skal ha fjernvarme betyr det at fjernvarmen dekker hele varme- og kjølebehovet, uten at det er behov for andre løsninger for reserve- og spisslast. Den store fordelen med dette er å kunne utnytte overskuddsenergi også i den delen av året hvor det tradisjonelle varmebehovet er lavt. Det første kjøleanlegget av denne typen er allerede i drift på Haaland sitt nybygg i Vika.
MO FJERNVARME
- En av Nord-Norges største fjernvarmeprodusenter
- I 2018 leverte de nesten 80 GWh med 99,4 prosent fornybarandel
- 4 ansatte, i tillegg leier de inn tjenester til drift og vedlikehold samt administrative tjenester.
- Eies av Mo Industripark AS og Helgeland Kraft AS
- Grunnlaget er overskuddsenergi fra prosessbedriftene i Mo Industripark
Medlemsprofiler
