Bak fra venstre styreleder Mariann Fisktjønmo og styremedlem Heidi Stuvland. Foran fra venstre styremedlemmene Aina Rabben og Silja Storvoll. Foto: Mye i media AS.

Ildsjelene som begynte med systematisk jobbing.

I Grønfjelldal har de knekt en del koder de siste årene. Vi tok turen for å høre mer om noen av grepene de har gjort for å få til stedsutvikling i dalen.

– Det du synes er hverdagslig og kanskje til og med kjedelig, kan andre synes er eksotisk.

Utsagnet kommer fra medlemmene i styret til Grønfjelldal næringsforening. De har opplevd det selv gang på gang. Med det har de fått troen på at de har noe å tilby oss andre, rett utenfor egen inngangsdør.

Jordnært og ekte

Vi møter Aina Rabben, Heidi Stuvland, Silja Storvoll og Mariann Fisktjønmo på Grønfjell gård, en av medlemsbedriftene i Grønfjelldal næringsforening. Her tilbyr Silja Storvoll aktiviteter for bygdas skole- og barnehagebarn, og demensomsorg for Rana kommune via velferdstilbudet Inn på tunet. Hit kommer ung og gammel for å stikke neven i jord og høy, for å plante og høste, for å rake og hesje på gammeldags vis, gjøre tradisjonelt håndarbeid som toving og karding, og plukke varme egg rett fra høna.

– Jeg opplever at både ung og gammel setter pris på det jordnære. De unge er ivrige etter å lære. Mange eldre og demente gjør aktiviteter her som de ikke har gjort siden oppveksten. Bare det å ta på en sau eller ta opp potet - jeg ser at de gjenkjenner det og at det gjør noe positivt for dem, sier Storvoll.

Kjører du videre opp i dalen driver hennes kollega i styret et overnattingstilbud i kårboligen på Negarn.

Gjør omveien verdt det

– Vi har autentiske opplevelser å tilby folk. I tillegg har vi tid og vi byr på oss selv. Det setter folk pris på, sier Heidi Stuvland.

De tror at ekte opplevelser i det som for mange er idylliske omgivelser, i kombinasjon med at folkene som bor her byr på både seg selv og tiden sin, gjør at tilreisende tar turen – også når det innebærer en mange mils omvei fra E6.

– Folk synes ikke det er langt, de synes det er unikt og eksotisk, er tilbakemeldingen Stuvland får fra tyskere og nederlendere som har vært på overnatting i sommer.

– Bare stillheten, som for oss er helt hverdagslig, synes de er behagelig. Det gjør det verdt turen, sier Rabben.

Inspirasjon langt til havs

Paradoksalt nok, var det en tur ytterst i havet for styreleder Mariann Fisktjønmo, som ble starten på næringsforeningen.

– Jeg var på en privat tur til Myken og ble så imponert over hva de har fått til. Jeg så hvordan de jobbet målrettet med å selge hverandres tilbud på et lite sted. Når man får det til, så blir det til sammen veldig bra. Det gjør det interessant for andre å besøke et sted eller bosette seg der.

Mange næringer

Som sett, så gjort. Grønfjelldal næringsforening ble etablert i 2019. Styret startet med å kartlegge hvem som drev med næring i dalen og fikk en oversikt over hvor mange de faktisk var og hva folk drev med.

– Da oppdaget vi at det faktisk var mange som drev næring, sier Fisktjønmo.

– Man ser det ikke nødvendigvis selv som selvstendig næringsdrivende, men når vi går sammen om å se på hva vi har i dalen, hjelper vi hverandre å se at det faktisk kan være spesielt for andre, sier Aina Rabben. Hun driver som hudpleiekonsulent og opplever at mange heller tar en tur oppi dalen for denne tjenesten, enn å dra til Mo.

Grønfjelldal næringsforening har i dag 18 medlemsbedrifter. De fleste er selvstendig næringsdrivende innen for eksempel gårdsdrift og salg av gårdsprodukter som kjøtt, ull, egg, skinn og ved. Ellers drives det med kunst, hudpleie og tømrertjenester. Dalen har også utleie av møtelokale, eget konsertlokale og bakeri.

Sterkere stemme

Man er ikke nødt til å danne ei næringsforening for å jobbe med stedsutvikling, sier de, men for dem var det et naturlig steg.

– Vi var kommet dit at det ble naturlig å formalisere arbeidet med stedsutvikling. Gjennom næringsforeningen kan vi motivere og inspirere hverandre, og vi kan utveksle erfaringer. Vi har tro på at det vil være utviklende for bygda vår. Med ei næringsforening får vi vist at vi er seriøse og tar steds- og næringsutvikling på alvor. Vi føler også at vi får en sterkere stemme som blir hørt når vi uttaler oss som ei næringsforening, for eksempel overfor kommune og fylkeskommune, sier styrelederen.

Det siste eksempelet på at næringsforeningen var en stemme som ble hørt, var i kjølvannet av at bruforbindelsen til dalen forsvant i høststormen «Sally» i 2020.

Grønfjelldal næringsforenings beste tips for å få til stedsutvikling er:

• Først og fremst må man heie på hverandre og framsnakke hverandre, og ikke se på naboen som en konkurrent. Man kan samarbeide og dra i samme retning, selv om man driver med ulike næringer. Det må være lav terskel og plass til alle.


• Få til et godt samarbeid med idrettslaget eller bygdas ungdomslag. De gjør allerede masse bra, og det er viktig at man ikke tråkker i bedet til noen andre. Få heller til et samarbeid med andre lokale aktører, slik at dere utfyller hverandre.


• Sett dere noen konkrete prosjekt som dere vil realisere for å gjøre stedet mer attraktivt.


 

For eksempel har Grønfjelldal næringsforening i samarbeid med Polarsirkelen turlag fått merket sti opp til fjelltoppen Østerdalsknabben, og fått den inn som en del av den populære serien med turmål, Ranatrasken.

• Skaff dere en oversikt over hvor det er mulig å søke midler.


 

Blant annet søkte og fikk næringsforeningen midler til et webkamera som de har rettet mot Østerdalsknabben, slik at folk kan gå inn å sjekke været før de bestemmer seg for tur eller ikke. Det samme gjelder ei retningsskive oppe på turmålet – den søkte de midler for, og fikk gjennomslag.

To andre suksessfaktorer for å få oppmerksomhet om bygda, var å danne næringsforeningen og å lage felles nettsider. Her kan bedriftene i dalen kan promotere seg selv, sine varer og tjenester. Særlig Facebooksiden «Laga i Grønfjelldal» skaper avkastning i form av oppmerksomhet og salg.

Mye å ta tak i

Selv om de har fått til mye i Grønfjelldal, blir ikke næringsforeningens medlemmer arbeidsledige med det første. Forskning viser at for å få til stedsutvikling og unge tilflyttere som blir boende, må man ha barnehage, skole og boliger. Grønfjelldal er i den heldige situasjonen at de allerede har skole og barnehage - også dette et resultat av ildsjelers systematiske arbeid og stå-på-vilje over år. Men akkurat nå er det ikke et eneste ledig hus eller ei ledig tomt i dalen til potensielle tilflyttere. Dette en av de største utfordringene næringsforeningen nå jobber videre med.

– Boligutfordringen, sammen med bedre vei og bredbånd, står øverst på arbeidslista vår framover, forteller Fisktjønmo.

De vil også vite mer om hva det er som gjør folk villige til å kjøre litt lenger til jobb. Derfor har de nylig gjennomført en spørreundersøkelse for å finne ut hva som skal til for å flytte til bygda, slik at de kan gjøre tiltak ut fra dette og få til videre stedsutvikling.

Se hit, Rana kommune og Freyr!

Så har de ett til mål og ønske i Grønfjelldal næringsforening, og det er at Rana kommune ser på hele kommunen når de skal tilby boliger til de som kommer flyttende hit i forbindelse med Freyrs etableringer.

– Det kommer mange slags folk hit og alle vil ikke bo i by. Vi tar gjerne en prat med både kommunen og Freyr om mulighetene her i dalen, og er klare til å ta imot alle som ser nye muligheter her, sier leder Mariann Fisktjønmo i Grønfjelldal næringsforening.