Hvilke historier fortelles om oss?
Jeg under meg over at regjeringen utelater byene på Helgeland i sin nordområdeoversikt.
Historiene er med på å skape framtiden
Daglig går praten om alt mellom himmel og jord. Faglige framlegg, personlige kommentarer og kritiske tilbakemeldinger utveksles med humor og varme eller harme. I noen tilfeller med skadefryd. Alle kan twitre med den stemmen de har og det er lettere å henge ut folk på nettet. Samtidig har de sosiale mediene senket terskelen for å dele og like de gode historiene.
Debattene må gjerne utfordre vante tankemønster. Det handler om å få fram hva du brenner for, vil skape, forbedre og forandre. I et stadig mer globalt og sammensatt samfunn kan god kommunikasjon gi bedre forståelse for kompleksiteten og få folk til å endre perspektiv. Språket vi velger er slik sett ikke uskyldig. Det er med på å skape framtiden.
Ser aldri hele bildet
Det er fåfengt å tro at det er mulig å se helheten. Vi oppfatter stort sett bare fragmenter. Tenk bare på hva du selv lager av helheter med tilfeldige ord som skolestruktur, eiendomsskatt eller islam. Empatien og følelsene knyttes ofte til rettferdighet, men hva er rettferdig?
Forskning viser at følelser styrer mer enn det vi er klar over, og kanskje liker. De som er gode til å argumentere har ikke nødvendigvis mer rett. De er bare mer tydelige. To mennesker kan ha lest den samme rapporten, f.eks. fra Transportøkonomisk institutt om offentlig-privat samarbeid, men presenterer to helt forskjellige syn ut. Det erikke alt man kan forske seg fram til.
Er formålet å være løsningsorientert kan det være en god tanke å respektere de ulike følelsesaspektene, og samtidig la debatten være saklig og faktaorientert.
Jeg undrer meg for eksempel over at Urbanet gir ut en delrapport om lufthavnstrukturen på Helgeland som konkluderer med at det ikke vil være grunnlag for like stor flytrafikk her som for eksempel i Alta eller Bardufoss. Det bor da vitterligere flere mennesker i Rana-regionen og næringslivet her bidrar til stor verdiskaping. De nevner selv at de har hatt liten tid til å sette seg inn i markedet, som burde vært en forutsetning. Jeg undrer meg også over at regjeringen utelater byene på Helgeland i sin oversikt «Nordkloden - nordområdene 2014 - del I», mens de andre byene i Nord-Norge er med. Kanskje er det uvitenhet, Helgeland er en del av nordområdene vi trenger ikke å skape usikkerhet rundt det. Det burde også være unødvendig at voksne, forstandige folk å rakke ned på andre. For eksempel når lederen i Helgelands Blad sier at navngitte personer og «flyplassaktivister» i Rana er uegnet til å bruke kalkulator, så er det å tråkke over grensen. Denne type artigheter som spres om at noen er fjols eller uintelligente, fremmer ikke kvaliteten i debatten og bygger ikke tillit.
Ta regien selv
Det jeg tenker er at vi ikke bør undervurdere hvordan omverden ser på Helgeland. Historiene andre forteller om oss har større virkning enn de vi forteller selv. Det er derfor bra at Mo Industripark og kommunene framover vil jobbe målrettet for å synliggjøre regionens fortrinn og ta mer plass i den nordnorsk nærings- og samfunnsdebatten. Slik de fleste bedrifter arbeider aktivt med å bygge opp merkevaren. Et godt rykte eller omdømme er gull verdt. Det trengs for å få flere virksomheter, innbyggere og besøkende til å se hitover. Samtidig er trolig den indremedisinsk effekten vel så viktig. Ved å tenke over egne stedskvaliteter og målsettinger blir vi mer oppmerksom på hva som må til for å komme dit vi vil. Og det må legges ned en betydelig handlingsdel og gjennomføringskraft for å utløse ønsket endring.
Under Gallaria i mai utfordret Ole Christian Apeland oss på at vi kan bli «verdens fremste kompetansesentrum for ren industri». Slik kan regionen tiltrekke seg den type arbeidstakere og kompetanse som den moderne industrien trenger, som igjen kan få flere virksomheter til å etablere seg her - for mer sysselsetting og økonomisk vekst. Men ikke hvilken som helst type virksomheter. Merkevaren vår; regionen vi bor i, kan gjøre oss attraktiv for de personer og bedrifter som ser ut til å passe inn i den framtidige næringsstrukturen. Vi har konkurransefortrinn som ikke så lett lar seg kopiere. Disse historiene kan næringsliv, politikere, media og innbyggere bygge opp under.
Offensiv region
De fleste har forståelse for at næringslivet må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å sikre arbeidsplasser og skape nye. Det er stadig flere som sier at Nord-Norge vil bli landets nye vekstmotor, men vi kommer ikke dit uten videre. Vi er avhengig av en tydelige merkevare for å tiltrekke flere flinke folk og næringsaktører. Trenden er at de største byene vil vokse og bidra til regional vekst. En regional flyplass vil være en slik vekstimpuls for Nord-Norges tredje største by.
