Helgeland før og etter
Publisert 25.09.2017
Vi befinner oss i fjerde etasje i Campus Helgeland, i det som kalles vekstmiljøet. Passende nok i denne sammenheng. Det er nemlig stor flyplass vi snakker om. Det som skal bli den viktigste motoren for vekst i regionen. Det har vi allerede snakket om lenge, og skal komme tilbake til senere i artikkelen. Nå er kaffekoppene snart tomme og vi har bedt Henrik Johansen fortelle litt om begynnelsen før vi avslutter.
– Det kalles Hauan, men det er et dårlig navn. Det heter ikke det. Flyplassen kommer til å hete Mo i Rana Lufthavn, Fagerlia, sier den daglige lederen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling.
Da Johansen sammen med flykaptein Torstein Dragland, sivilingeniør Lars Erik Drevvatne og kjøpmann Erik Wulfsberg presenterte planene om en stor flyplass her i slutten av mars 2007 – for øvrig etter at 19 tomter på Helgeland var vurdert av myndighetene og funnet ikke tilfredsstillende til etablering av stor flypass – var de langt fra de første som bragte forslaget på rullebane.
– Området hadde vært omtalt som mulig sted for en flyplass på folkemunne i 50 år. Dagfinn Christensen foreslo det i 1989, men flere hadde lansert ideen før han også, forteller Johansen.
– Når du kommer inn til Mo i fly er det helt iøynefallende at akkurat her er det gunstig med en flyplass. Den ligger rett øst/vest og sammenfaller med fremherskende vindretninger. Du kan fly i en bein linje inn fjorden, eller fra øst, det er ingen hindringer.
Stivnet i Røssvoll
Det var altså ikke det at lokasjonen var ukjent som et mulig sted å anlegge en flyplass. Tilfeldigheter – og helt andre krav enn i dag – gjorde at valget falt på Røssvoll da flyplass ble anlagt.
– På Røssvoll er det ei sandslette som var enkel å planere. Da noen entusiaster dro til Oslo, kjøpte seg et lite, enmotors fly og stiftet en flyklubb, planerte de en liten bane på Røssvoll siden det var enkelt og billig, sier Johansen.
Da de første såkalte Kyllingmarkene, småflyplassene i kortbanenettet, ble etablert på slutten av 1960-tallet skulle de betjenes med flytypen Twin Otter.
– Det var en akrobat, et lite fly som kunne operere både der det var bratt innflyging og på korte baner. Dermed ble Røssvoll rigget for å håndtere Twin Otter. Det var den store tabben. Siden man var stivnet i Røssvoll, var det ingen som gjorde analyser av hvordan man kunne ordne denne åsryggen til en flyplass.
Håper å starte i 2018
Før altså den nevnte kvartetten foreslo det i mars 2007. Denne gangen ble det ikke bare noe man snakket om. Man begynte å undersøke. Og det viste seg, som de trodde, at det fint gikk an å etablere en stor flyplass i Fagerlia.
I mars i år slo Kenneth Svendsen (Frp) fast på en pressekonferanse i Rana at hans eget parti, Høyre, KrF og Venstre var enige om å bygge en ny stor flyplass i Mo i Rana. I regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan 2018-2029 er det avsatt 1,47 milliarder kroner i planens andre periode. Det ble lagt til grunn at inntil 600 millioner kroner i midler fra Rana kommune og næringslivet kan gi oppstart raskest mulig. Samtidig ble det åpnet for alternativ finansiering av prosjektet. Stortinget fulgte opp i sitt vedtak i juni. I valgkampen satte Erna Solberg av tid til å ta første spadetak.
Det har tatt lang tid, lenger enn initiativtakerne trodde da de presenterte sine planer. Det viste seg å være et maraton, ikke en sprint. Men nå er det bare oppløpssida igjen. Hvor lang den er, er ennå usikkert. Polarsirkelen Lufthavnutvikling og Rana kommune har bedt Samferdselsdepartementet om et snarlig møte for å presentere en gjennomføringsplan utarbeidet med hjelp fra Asplan Viak. Målet er spaden i jorda neste år.
Regionalt prosjekt
At man er kommet så langt, tror Johansen i stor grad skyldes de båndene som ble skapt i en tidlig fase. En ting er at de fire sto sterkere sammen en noen av dem ville gjort alene, også fordi de hadde utfyllende kompetanse. Men enda viktigere var det at man fikk inn bedrifter fra åtte kommuner på aksjonærsida, noe som også bidro til positive politiske vedtak i de åtte kommunene. Det ble tidlig et regionalt prosjekt.
– I ettertid ser vi at det fundamentet vi skapte da med en hel region i ryggen, det er det som har vært kanskje det viktigste grepet for at vi har stått støtt når det har røynet på. Det har vært mange forsøk på å feie oss av banen, sier Johansen.
– Det er viktig å tenke samferdsel som helhet. Vi får nå nye veier som binder regionen bedre sammen. Det er mye debatt om båtruter på Helgeland for tiden, de er også viktige med tanke på å gjøre flytilbudet bedre. Samferdsel er noe av det mest grunnleggende å samarbeide om. Det å gjøre det lettere, enklere og mer komfortabelt for folk å komme seg fram, sier Reidar Ryssdal fra Rana Utviklingsselskap.
Motor for vekst
For lite nye arbeidsplasser. For få unge mennesker som bosetter seg her. Det er de to største truslene for Helgeland.
– Potensialet er gedigent. Vi er en av de rikeste regionene i Norge på naturressurser. Vi har alt fra sjømatnæringen på kysten til industriklyngene på innlandet, vi har vann og kraft. Potensielt reiseliv. Vi har et hav av muligheter. Men vi mangler vekstmotoren som skal bidra til å utløse nyskaping og vekst, sier Johansen.
Det er her stor flyplass kommer inn.
– Vi knytter oss til resten av Norge og verden på en helt annen måte enn i dag med en ny flyplass. Det vil åpne for muligheter og utvikling. Det vil være en nøkkel for å trekke til seg flere unge mennesker til regionen. Skal du ha tak i unge mennesker, må du ha arbeid å tilby. Du får ikke folk hit for å gå ledig. Arbeidsplasser er det som er poenget med en stor flyplass. Det vil bli en motor for vekst, sier Johansen.
Store fly
På andre siden av grensen er interessen enorm for en stor flyplass i Rana, som også vil kunne føre til økt turisme i Hemavan- og Tärnaby-området. Johansen og Ryssdal tror også Mosjøen og Sandnessjøen med omegner kommer til å nyte mye godt av en ny flyplass.
– Vi kommer til å mate på med mange reisende til disse områdene også. Evenes er det beste eksempelet på det. Da lander du en plass du ikke skal til. Du skal til Harstad, Narvik, Sortland eller Svolvær, sier Johansen.
– Vesterålen er tolv mil unna Evenes. Likevel strømmer det på med reisende til og fra Oslo-flyene. Kun en av ti reiser over kortbanen på Stokmarknes når målet er Oslo. Fordi det er mye billigere og bedre å reise med de store flyene til SAS og Norwegian direkte over Evenes
Vi har jobbet oss tilbake til det som var starten på intervjuet. Hvorfor det er så viktig med en stor flyplass på Helgeland.
– Jeg vil egentlig snu på det: hvordan ville Tromsø, eller Bodø og Salten, vært uten sine store flyplasser? Å stille seg det spørsmålet, gir kanskje en liten følelse av hvor viktig det er. Det store studentmiljøet som etter hvert har blitt i Tromsø, med studenter fra hele Norge – jeg tror ikke de ville kommet oppover kysten med Hurtigruten. Men når man setter seg på et fly fra Gardermoen, er forskjellen på Trondheim og Tromsø bare en time, sier Johansen.
– Det blir et Helgeland før og etter stor flyplass, det er den dimensjonen det vil ha.
