Framtidens kompetansebehov
Utvalget består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer oppnevnt for tre år, og denne første rapporten foreligger etter om lag et halvt års arbeid.
«Formålet har vært å gi en samlet og oversiktlig helhetsbeskrivelse. Vi har kartlagt en stor mengde undersøkelser, analyser og datakilder. Samtidig understreker vi i rapporten at det ikke har vært tid til å behandle hele bredden i problemstillingene allerede i første rapport. Jeg ser frem til å arbeide videre med analyser av Norges fremtidige kompetansebehov de neste årene», uttaler utvalgsleder professor Steinar Holden ved UiO på hjemmesiden til kompetanseutvalget.
Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre
Produktiviteten i norsk økonomi er høy sammenlignet med de fleste andre land. Et relativt høyt utdanningsnivå og god kompetanse i arbeidsstyrken er viktige årsaker til dette. Internasjonalt sammenlignbare ferdighetsmålinger viser derimot resultater rundt gjennomsnittet for yngre arbeidstakere og skoleelever. Sammenlignet med andre land er det en høy andel av unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring.
Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker og rekrutteringsproblemene varierer mellom regionene, med større rekrutteringsproblemer i de nordlige fylkene enn i resten av landet.
Rundt 12 prosent av virksomhetene i NAVs bedriftsundersøkelse våren 2017 rapporterte om problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene var størst innen bygge- og anleggsvirksomhet, men de var også betydelige innen tjenestenæringer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon.
Rekrutteringsproblemene i bygge- og anleggsvirksomhet reflekterer i stor grad et høyt aktivitetsnivå i en konjunkturutsatt næring. I helse- og omsorgssektoren har rekrutteringsutfordringene vært observert i lang tid, og er lite påvirket av konjunkturene. NAVs bedriftsundersøkelse viser betydelig mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og andre helseyrker, tømrere og snekkere, og programvareutviklere.
Den demografiske utviklingen vil innebære økte tjenestebehov innen helse- og omsorgssektoren fremover. Organiseringen av tjenestene og teknologisk utvikling vil kunne få betydning for arbeidskraftsbehovet.
Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen
I Norge er det frie utdannings- og yrkesvalg. Ungdom søker seg til de utdanninger og fagfelt de ønsker, og utdanningsinstitusjonene bestemmer i hovedsak studiekapasiteten selv, ut fra søkertall og andre hensyn. Arbeidsmarkedshensyn virker i liten grad å være styrende. Det er et tankekors at det på studier som psykologi både er svært høye søkertall og karakterkrav, samtidig som det er stor mangel på kvalifiserte psykologer i arbeidsmarkedet.
Arbeidslivet er en sentral læringsarena
Kompetansekravene i arbeidslivet er i stadig endring. Derfor må virksomhetene legge til rette for at de ansatte kan videreutvikle sin kompetanse, og de ansatte må bidra til at dette skjer. Studier viser at arbeidstakere i fast stilling får mer opplæring på jobb enn arbeidstakere i midlertidig stilling, og at heltidsansatte utvikler sin kompetanse i større grad enn deltidsansatte. Manglende kompetanse er ofte årsak til at det er vanskelig å få jobb. Derfor er det viktig å legge til rette for at også de som ikke er sysselsatt, kan ta del i opplæring og kompetanseheving som gjør det mulig å fungere godt i arbeidslivet.
Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene
Digitalisering innebærer at arbeidsoppgavene endres i alle yrker, og ny kompetanse blir nødvendig. Samtidig innebærer automatisering at mange arbeidsoppgaver helt eller delvis overtas av maskiner. En del yrker vil endres vesentlig eller forsvinne, mens nye jobber som vi kanskje ikke kjenner i dag vil komme til. Det stiller store krav til omstilling og opplæring, slik at de som mister jobben kan komme inn i annet produktivt arbeid.
Gode på fagarbeidere
Virksomhetene i Nordland tar inn tre ganger så mange lærlinger som i Oslo. Vi er et av landets største yrkesfagfylker. Da tallene ble talt opp 1. oktober 2017, hadde Nordland 2667 løpende lærekontrakter, om lag 2000 av disse i næringslivet. Det gir en lærlingetetthet på 2,32 prosent av de 115 000 sysselsatte i fylket. Til sammenligning hadde Oslo 3520 løpende lærekontrakter. Av 457 000 personer sysselsatt, gir dette en lærlingetetthet på 0,77 prosent.
Kompetanse
