Fant sin egen vei
Da familiebedriften ble solgt til Kvarøy fiskeoppdrett i 2011/12, flyttet Dan Kristian Larssen til Bodø. Han startet på en bachelor i havbruksdrift og –ledelse ved det som da het Universitetet i Nordland
– Jeg hoppet på skolebenken for å finne noe eget, forteller han.
Det gjorde han da også. Den spede starten var noe tilfeldig.
Stort potensial
– Da jeg var på en forskningsstasjon på universitetet der vi skulle lage noe laksefôr fra bunnen av, fikk jeg øye på et svært bygg. I en samtale med en professor spurte jeg hva det var slags bygg. Det viste seg at det var et nedlagt settefiskanlegg for torsk. Anlegget var knapt brukt, og det var et ganske nytt anlegg, så jeg tenkte at det måtte kunne brukes til noe. Da begynte kverna å gå, sier Larssen.
Han tenkte at et bygg som hadde stått tomt lenge måtte gå an å få kjøpt for en god pris. Ganske raskt kom han inn på oppdrett av rognkjeks som en mulighet.
– Jeg tok noen telefoner til lakseoppdrettere jeg kjenner, og alle hadde trua på dette som biologisk bekjempelse av lakselusa. Videre markedsundersøkelser viste det samme. Jeg hadde også trua selv, og tenkte at dette hadde potensialet til å bli stort, sier han i dag.
Flyttet hjem
Eventyret skulle likevel ikke starte i Bodø. Larssen ville starte i det små, og vurderte etter hvert bygget der som for stort. Samtidig så han en mulighet til å flytte hjem til Helgeland og skape sysselsetting i sin hjemregion. Først prosjekterte han et anlegg i bygget ved siden av der de er i dag, der de i Larssen Seafood hadde hatt et slakteri sammen med Lovundlaks og Kvarøy Fiskeoppdrett.
– Da jeg begynte å prosjektere, så jeg at det ble for smått – i tillegg til at en del andre kriterier heller ikke ble innfridd i det bygget, sier han.
Dermed ble løsningen en leieavtale i de tidligere lokalene til Sleneset Trelast. Lokalene ble bygd ut fra 1200 til dagens grunnflate på 1500 kvadratmeter. Med det er anlegget ikke langt unna størrelsen til bygget i Bodø som satte i gang tankeprosessen. Til alt overmål er det også i det bygget i dag etablert rognkjeksoppdrett.
Fiskehelse i fokus
Dan Kristian Larssen stiftet selskapet Atlantic Lumpus i 2014, og eier i dag 30 prosent gjennom selskapet Larssen AS. Største aksjonær er Ziko Holding AS som har nesten 60 prosent av aksjene. Atlantic Lumpus driver oppdrett av rognkjeks, som skal gi laksenæringen et miljøvennlig og bærekraftig alternativ for behandling av lakselus. 2017 er det første ordinære driftsåret i selskapet. En halvårsrapport for årets seks første måneder viste en omsetning på 3,5 millioner kroner og et driftsresultat på 2,4 millioner kroner. Rapporten viste også at det til og med september var levert 675.000 fisk fra anlegget med en snittpris på 29 kroner stykket. Det er i dag sju ansatte i selskapet, men Larssen forteller at de i løpet av kort tid vil lyse ut en stilling – eller kanskje to – til.
[caption id="attachment_10355" align="aligncenter" width="1956"]
Rognkjeks har vist seg som en effektiv og bærekraftig bekjempelse av lakselus.[/caption]– Det har ikke vært noen konkurranse i denne bransjen. Produksjonen av rognkjeks har vært lav i forhold til etterspørselen. Men i vårt arbeid med kontrakter merker vi at flere er på banen nå. Jeg sa vel for ett år siden at vi kom til å se en konkurransesituasjon i løpet av 3-5 år, men jeg tror vi allerede til neste år ser den, sier Larssen.
Han er klar på hvordan den konkurransen skal møtes.
– Vi fokuserer på fiskehelsen, at vi produserer en robust fisk som står seg i sjøen. Fordelen er at vi har lavere produksjonskostnader enn et vanlig settefiskanlegg, sier han.
Energikostnaden er den største enkeltkostnaden i denne type anlegg, og utgjør gjerne 50-70 prosent av produksjonskostnadene på fisken. Her har Atlantic Lumpus en fordel med sin resirkulering av vannet.
– Dette er verdens første anlegg som er bygget med resirkulering av vann på rognkjeks. Det betyr at vi gjenbruker 95 prosent av alt vannet. Det går rundt i anlegget, blir renset, desinfisert, luftet og sendt inn til karet igjen, forteller Larssen.
Lavere energikostnader
Atlantic Lumpus falt inn under miljøteknologiordningen, og fikk i 2015 det største tilsagnet i Nordland fra Innovasjon Norge – tolv millioner kroner i rent tilskudd. Det var viktig, siden et slikt resirkuleringsanlegg er en større investering. Fordelen er at energikostnadene blir lavere enn ved et vanlig gjennomstrømmingsanlegg.
– Vi pumper lite vann fra sjø til anlegget. Dermed bruker vi lite på å varme opp vannet. Et vanlig anlegg pumper store mengder sjøvann inn, varmer det opp, og når det har vært gjennom karet, sender de det ut i sjø igjen, sier Larssen.
– Vi har isolert vegger, tak og beholder så mye av energien som mulig. Det lille vannet vi tar inn, varmeveksler vi med det vannet vi sender ut, slik at vi trekker ut mest mulig av den tilførte energien før vi sender det ut.
En annen fordel er at produksjonen kan styres veldig presist.
– Vi kan sette vanntemperaturen i hvilken som helst avdeling og forutsi hvor stor fisken kommer til å være på gitte tidspunkter. Andre anlegg er avhengig av sjøtemperaturen, det er mye vann som skal varmes opp, sier Larssen.
– Vi er dermed fleksibel mot kundene og kan ta avgjørelser i fellesskap. Det blir satt stor pris på. Vi har hatt telefoner fra kunder som har sagt at de likevel ikke er klar i uke 30, om de kan få fisken senere. Da skrur vi bare ned temperaturen slik at fisken ikke vokser så voldsomt og blir klar senere. Vi kan sette den på vent.
Fleksibelt anlegg
Gründeren har god tro på framtiden – men ser for seg endringer.
– Jeg leste i Fiskeribladet at de hadde ringt ledere i oppdrettsnæringen, hvorav 70 prosent trodde rensefisk kom til å bli den mest stabile avlusningsmetoden i fiskeoppdrett. Det viser at kunder har tro på dette, sier Larssen.
– Men om ti år blir det ikke mye rognkjeks. Da ligger nok laksemerdene langt til havs, legger han til.
[caption id="attachment_10357" align="alignright" width="225"]
Alt er montert over bakken, slik at det er lett å bygge om lokalene til annen bruk.[/caption]Mindre etterspørsel etter rognkjeks er Atlantic Lumpus forberedt på.
– Vi har et utrolig fleksibelt anlegg, noe jeg hadde som et av prosjektmålene. Alt av utstyr, alle rør, kar, motorer, er montert over gulv. Alt kan flyttes eller byttes uten problemer. Parametere som temperatur, sanitet, CO2, oksygen, kan endres med tastetrykk. Dette anlegget kan vi bygge om og bruke til å produsere torsk, kveite, flekksteinbit, eller laks om så. Det er utrolig fleksibelt med tanke på framtiden.
