En travel kai
Den losser, laster og lagrer, og er hovedkaia til Mo Industripark. Med en tonnasje på en tredjedel av Oslo Havn er det ikke tvil om at Rana Industriterminal innehar en viktig del av verdiskapningen i Mo i Rana.Publisert 25.10.2017
Innerst på industriveien i ei lita rød hytte, sitter en avslappet daglig leder Alf A. Øverli. Bedriften han er leder for har et jevnt trykk med kunder, og de har skip inne til havn til alle døgnets tider. De er datterselskap av Mo Industripark AS og eies 100 prosent av dem. Bedriften består nå av 43 ansatte hvorav èn er lærling og èn er trainee.
Øverli forklarer hvorfor industriterminalen er en viktig aktør i industrien i Rana.
– Når industribedriftene på Mo Industripark står for en verdiskapning på omtrent sju milliarder i året, så er det klart at èn av flere viktige forutsetninger er at du har muligheten til å ta gods ut på sjø, og inn over kai. Sånn sett er Rana Industriterminal en del av den infrastrukturen som industrien trenger. Men samfunnet trenger også denne infrastrukturen for å skape verdier, forteller Øverli.
– Folk ser båter komme og gå, og tenker kanskje ikke over at dette muliggjøres fordi man har en terminal som kan betjene dem. Denne skipstrafikken gir en enorm verdiskapning som gjør at vi her i Rana og på Helgeland er en økonomisk motor for industrien i hele Nord-Norge.
Alltid i drift
En ting som skiller Rana Industriterminal fra de fleste andre terminaler, er at den har døgnkontinuerlig drift. Industriterminalen har alltid skip ved kai, og har en makskapasitet på opptil fire skip som kan ligge inne samtidig. De har en samlet tonnasje på omtrent to millioner tonn per år. For å ta unna alt dette jobber de til dels på tre-skift, som betyr at når det jobbes med inngående skrap, jobber de døgnkontinuerlig fra søndag kveld til fredag kveld. De øvrige skiftene er to-skift, som betyr at folk er i arbeid fra fra seks om morgenen til ti på kvelden - mandag til fredag.
Har forutsetninger til å lykkes
Rent praktisk fraktes godset fra kai opp til industriparken gjennom en lukket industrivei. som er avskjermet fra vanlig offentlig trafikk. Der går det tunge, brede kjøretøy med jernskrap, armeringsstål og mange andre produkter fra kaia og opp til industriparken. På grunn av dimensjoneringsbehov og hyppighet vil det ikke være mulig å dirigere denne trafikken gjennom det offentlige veinettet. Den lukkede industriveien sparer derfor samfunnet for støv og støy, samtidig til at den bidrar til økt sikkerhet i bygatene.
Den travle industriterminalen nyter godt av de fordelene industriklyngen bringer med seg, og Mo Industripark AS jobber nå i samarbeid med Mo i Rana Havn KF hardt for å få realisert en dypvannskai.
– Vi har noen forutsetninger i industriparken som er vesentlige for å lykkes. Tilgang på vann, ren elektrisk kraft og kompetente folk er slike forutsetninger. I en industriklynge har man videre også en fordel fordi man har umiddelbar tilgang til det man har behov for å få etableringen din opp og gå. Infrastruktur for transport er én av de viktigste forutsetningene som må være der, og med dypvannskaia så får man dekket det behovet, legger Øverli til.
Samarbeid mellom det private og det offentlige
Prosjektet med dypvannskaia kan vise seg å bli et viktig offentlig og privat samarbeid, og er helt nødvendig for å møte morgendagens behov. Dagens kai er kun åtte meter dyp. Dette resulterer i at man på Rana Industriterminal kun har mulighet til å ta imot båter med en kapasitet på inntil 10 000 tonn.
– Når vi får dypvannskai vil det åpne seg helt nye muligheter som kan gi et konkurransefortrinn i mange tiår framover, forteller Øverli engasjert.
Han er klar på hva som kreves for at transport på sjø skal forbli attraktivt på markedet.
– Skal sjøtransporten klare å konkurrere, må man sørge for at den er så effektivt, rimelig og miljømessig gunstig at det er mer attraktivt å frakte gods på sjø i stedet for vei. Da må man utnytte dens største fortrinn, som er muligheten til å flytte store mengder gods på et skip på en miljøvennlig måte som også kan vesentlig redusere godstransporten på vei, avslutter han.
