Byutvikling
Attraktiv og smart
Publisert 08.06.2016
Flyttingen av Mo Ungdomsskole har fått mange til å engasjere seg. For RNF handler det om stedsutvikling. Hvordan vi tar vare på byen vår har betydning for den økonomiske, sosiale og miljømessige utviklingen, mener leder i næringsforeningen Trine Rimer.
– Det er mange kvaliteter som pÃ¥virker bostedsattraktivitet: gode kommunale tjenester, et rikt kulturliv, trivelig gÃ¥gate med folkeliv og kafeer, mange fritidsaktiviteter, et godt omdømme, dugnadsÃ¥nd, de beste boligtomtene og gode skoler, bare for Ã¥ nevne noen.Â
Steder som legger vekt på slik kvaliteter, vil kanskje oppfattes som attraktive å flytte til. Urbaniseringen skjer i en fart vi aldri har sett maken til. Det må vi ta inn over oss for å tiltrekke oss arbeidskraft, kapital og flere besøkende framover, legger hun til.
Når formannskapet vedtar å legge ned ungdomsskolen i byen, sier Rimer i dagens Rana Blad at det er imot intensjonene i strategiske næringsplan. Et satsingsområdene i SNP for et levende sentrum er at man i den grad det er mulig makter å samle offentlige servicefunksjoner og arbeidsplasser sentralt i byen.
Hun legger til at det som bidrar til støyen i nedleggelsen av ungdomsskolen kan ha med at forslaget kom opp uten noen god prosess utad i forhold til konsekvenser.
Vi sov i timen da videregående ble flyttet ut av byen. Vi trenger ikke å gjøre det igjen.
Trine Rimer, Ranaregionen Næringsforening
Byen oppfattes ikke så attraktiv som vi gjerne ønsker, ref. til flyttestatistikk og omdømmeundersøkelse. Det snakkes om det grønne skifte, sosialt mangfold, knutepunktutvikling, fortetting og høyere arealutnyttelse – og et skikkelig skoleløft. Målene er det nokså stor enighet om. Det er når tiltakene skal prioriteres, at det blir mer komplekst. Når de ulike interessene settes opp mot hverandre.
I planleggingen trengs kunnskap om sosiale og kulturelle forhold og endringsprosesser hvor økonomi, by- og bydelspolitikk, arbeidsplassutvikling og tilhørighet henger tett sammen. Jeg tror det er lett å overse den sosiale dimensjonen. Blant annet at dagens unge  i stadig større utstrekning er opptatt av å bo i nærheten av en urban og pulserende by.
Unge vil bo urbant
Forskningen viser at unge i dag ønsker et urbant liv. Skoler, kulturinstitusjoner og idrettsarenaer kan brukes som sosiale møtearenaer, gjerne i tilknytning til kollektivtransport.
Hun mener det handler om å utvikle en trivelig, attraktiv og kompakt by, som flere ønsker å bosette seg i, og det skjer mye positivt med opprustingen av Havmannaksen, byggingen av nye bolig- og næringsbygg og studentboliger. Alt dette er med på å legge til rette for en framtidsrettet samfunnsutvikling.
– Det vil også et skikkelig skoleløft i Rana være, sier Rimer.
Byer konkurrerer seg imellom om arbeidskraft, turister, kapital og investeringer. Det å framstå som smart, i tillegg til grønn, trivelig og attraktiv, er et konkurransefortrinn. Vi er en liten by med begrensede ressurser. Det gjør det kanskje enda mer viktig å fortette framfor å spre utover. Som vår ordfører Geir Waage ved flere anledninger har snakket varmt om, så gjelder det å bygge innenfra og ut.
Er du abonnent på Rana Blad, kan du lese artikkelen her.
