Byen som arena for næringsutvikling
81 topp moderne leiligheter og forretningslokaler i O.T. Olsens gate snart klare for innflytting.
Heisekraner, gravemaskiner og omkjøringsskilt er ikke bare til frustrasjon for framkommeligheten. Det betyr at det bygges boliger for flere mennesker. Det skapes arbeidsplasser og bedrifter. Nye byrom endres og fornyes. Det skal koke litt til enhver tid.
Trines kommentar. Publisert 28.08.2017
GOD BYUTVIKLING er en nøkkelfaktor for å være attraktiv for flinke mennesker og næringsetableringer. Det gjør oss bedre rustet i konkurranse med andre byer og regioner. I følge trendforsker Ståle Økland er kjernen i en god by arbeid.
– Uten arbeid; ingen by, velferd, teknologi, kultur eller attraktive fritidstilbud. Jobber må alltid være det viktigste i byutvikling, sier Økland.
Arbeidsplasser er oppgave nr 1
En rekke byutviklere og forskere har gitt innspill i transformasjonen av Mo i Rana. Siste stemme inn i debatten er Ståle Økland, trendforsker, forfatter og anerkjent foredragsholder i inn- og utland. Økland viser til at byutvikling er komplekst.
- Framtiden har en tendens til å komme i feil rekkefølge, ref. Berlinmurens fall i 1989. To uker etter fallet snakket ekspertene om hvorfor muren måtte falle. To uker før fallet var det ikke en eneste sjel som snakket om det. Det gjelder mye annen utvikling også. Ingen kan forutsi hva som kommer til å skje, men vi bør se på trendene. Det som skjer ute i verden påvirker oss.
Hvorfor finnes Mo i Rana? Hva vil vi være? Hva kjennetegner byer med suksess, og evt. hvorfor begynner det å gå galt? Er vi fortsatt prisgitt noen få store bedrifter og institusjoner? Økland stiller en rekke retoriske spørsmål, som han besvarer i samme utpust.
- Når vi slutter å skape arbeidsplasser, er det starten på slutten. Vi må finne opp ting, tenke smart, bruke nye metoder. Dersom vi blir rike og satte, så er det lett å glemme opprinnelsen og hva som førte til suksessen. Tar en arbeidsplassene for gitt, så går det gjerne galt, hevder Økland.
Han legger til at vi har spennende industri. Det er et fortrinn som må brukes aktivt i byutviklingen.
Tilgjengelighet og åpningstider
Den digitale økonomien endrer måten vi bruker byen. Tiden du bruker i en butikk går ned. I hverdagen gjelder det å komme seg fort inn og ut. Da trenger en ikke de gode opplevelsene rundt for å handle, men på lørdager har en gjerne bedre tid. Det gjelder å forstå hvordan folk beveger seg og hvordan vi bruker mobilen. De byene som har felles lange åpningstider og går i takt, vil lykkes bedre med handel og tjenester. I tillegg må vi alle forholde oss til at stadig mer digitaliseres. For eksempel når var du sist på rådhuset eller i banken? Det gjelder å tilpasse seg de nye metodene og salgskanalene. Butikkene som stenger kl 16 eller 17 kan ikke stille spørsmål ved at folk handler andre plasser. Felles lange åpningstider og god tilgjengelighet er bra, og kundene må kunne parkere utenfor. Uten god parkering blir det vanskelig for Mo i Rana som ikke har det samme kollektivtilbudet som storbyene. Dere vil være avhengig av bilen til og fra jobb, barnehage og mange andre aktiviteter i mange år framover.
Et annet kjennetegn ved byer som lykkes er at de er tett befolket, vi er flokkdyr. Han ber oss se til New York, som knapt har en eneste gågate.
- Dere trenger ikke flere «døde plasser» der det ikke skjer noe, det gjelder både gågater og parker. Har Mo i Rana politikere som tør å ta slike upopulære avgjørelser? For det kommer det til å bli, om dere skal bli 30.000 innbyggere, utfordrer Økland videre.
Byutvikling framfor byforskjønning
Mange byer har for stor fokus på byforskjønning, framfor byutvikling. - Det ser ut til at dere er i ferd med å bygge dere ut av sentrum. Her skulle det vært mer i midten; politi, sykehus, servicetjenester, boliger og biler. Og likevel stilles det spørsmålstegn ved at sentrum ikke pulserer mer. Handel er den næringen som skaper flest arbeidsplasser i landet, har dere undervurdert betydningen de har for Mo i Rana, undrer han og spør hva som står øverst på lista til ordfører og rådmann; er det ikke de lovpålagte oppgavene innen helse, skole og eldreomsorg? I prat med næringsliv, politikere og myndigheter har Økland opplevd at nesten ingen snakker om byen som arena for næringsutvikling. Naturlig er det viktig med god drift og trivsel. Det er mye bra forbundet med at folk får mer tid til andre ting enn jobb og at byen blir et bedre sted å tilbringe fritiden på. Likevel oppfordrer Økland oss til å ta utgangspunkt i jobb til alle. Slike prioriteringer kan bli lønnsomme i et framtidsperspektiv.
Netthandelen utfordrer
Netthandelen spiser stadig av detaljhandelsomsetningen. Det er mulig å shoppe nær sagt hvor som helst og når som helst. Selv om prognosene er usikre, så skjer det store forandringer i detaljhandelen. Det blir færre butikkutsalg, og de som er igjen kan få andre funksjoner. Det gode er at tjenestehandelen øker og opplevelsesdimensjonen blir viktigere. I tillegg er det slik at flere deler mer, som jo er smartere og bedre for miljøet.
Økland advarer om at historisk suksess ikke er en garanti for fremtidig suksess.
- Før hadde Sauda de beste ingeniørene i landet. Nå kan du kjøpe et hus der for en fjerdedel av prisen i Stavanger. Eller se til Pittsburg. Der ville folkene, politikerne og næringslivet snu en negativ utvikling. De bestemte at de skulle flytte ting inn i byen, ikke ut, og så gjorde de det. For eksempel flyttet de fotballstadion midt i byen der de ville at folk skulle møtes. Nå er de kåret til den smarteste byen i USA.
God politisk styring
Det er lett å være enig med Økland om betydningen av å skape nye arbeidsplasser og utvikle et levende sentrum. Det Rana imidlertid mangler er en helhetlig byplan med konkrete tiltak, som angir hva vi vil med byen vår framover. Fellesnevneren for pulserende byer er at de er tette og kompakte, med rom for gode opplevelser. Det handler om jobber, god tilgjengelighet og et blomstrende kulturliv, og ikke minst om et sentrum hvor offentlige og private virksomheter vil etablere seg og vokse. Dersom vi samlokaliserer mennesker og tilbud vil flere komme etter. Tilbud følger etterspørsel.
Noen poltikere tenker kanskje at mindre styring og styringssignaler er bra for næringslivet. At politiske saker bør behandles enkeltvis og uavhengig av planer og tidligere vedtak. Jeg tror det er motsatt. Vi trenger mer politikk som gir forutsigbarhet.
