Bedre kjent og anerkjent
Khashaiar Ashourzadeh, Charlotte Stråmyr Norwich (i midten) og Ina Trælnes intervjues av Sigurd Grytten. Trælnes viste til alle grottene i kommunen, og mente man kan posisjonere seg som grottebyen.[/caption]– "Søringene" tror det bor 2.000 i Rana
Mo i Rana er mer enn klar for å la landet bli mer kjent med byen og området rundt.
Publisert 28.04.2017
Khashaiar Ashourzadeh visste veldig lite om Mo i Rana da han fikk jobb som sivilingeniør konstruksjonsteknikk i Norconsult. Det tror han ikke han er den eneste "søringen" som gjør.
– "Søringer" tror Mo i Rana er en liten plass med kanskje 2.000 innbyggere og en liten butikk, sa Ashourzadeh da strategisk posisjonering var temaet i næringslivslunsjen torsdag.
Han hadde på forhånd undersøkt litt - og blant annet sett at det var et kampsportmiljø i byen, noe som var viktig for han - men ble likevel overrasket over at Mo i Rana er en såpass stor by.
Da Charlotte Stråmyr Norwich og mannen bestemte seg for å flytte til Mo etter flere år i Oslo, lurte familiene på hva som skjedde.
– Hva i herrens navn skulle vi ha i Mo i Rana å gjøre? spurte de, sier Stråmyr Norwich - som selv er fra Harstad, mens mannen er fra Alta.
Jobb, natur og urbane kvaliteter
Selv ønsket hun å flytte til Mo i Rana med en gang hun fikk jobb som operasjonelt ansvarlig for Fraud Prevention i EVRY. Mannen var mer usikker, og derfor ble det pendling i starten.
– Jobben i EVRY var avgjørende for at jeg ønsket meg hit. De jobber med ni banker og har vanvittige resultater. Men hele pakken med kysten og naturen dro meg hit. Og jeg fikk mannen min med meg etter at han hadde vært på noen besøk her, forteller hun.
Både Ashourzadeh og Stråmyr Norwich trekker fram urbane kvaliteter og blant annet Campus Helgeland som viktig å jobbe videre med å utvikle for at Mo i Rana skal bli et mer attraktivt sted å bo.
Det de to forteller om hva folk andre steder vet - eller rettere sagt ikke vet - om Mo i Rana, passer inn i bildet man har sett før. Og det er bakgrunnen for at Innovasjon Norge, Mo Industripark, Rana kommune, Rana Utviklingsselskap og Ranaregionen Næringsforening står bak forprosjektet "Strategisk posisjonering av Mo i Rana". Målet er å styrke kommunen og næringslivets attraksjonskraft, sikre målet om 30.000 innbyggere gjennom økt tilflytting og nye arbeidsplasser og identifisere en unik posisjon for Mo i Rana som styrker arbeidet for å bli en smart by og ta en tydeligere rolle på Nord-Helgeland.
Endring og kompetanse
[caption id="attachment_7927" align="alignright" width="200"]
Arve Ulriksen mener Mo i Rana har blitt mye mer differensiert og har opparbeidet et bredt tilbud i løpet av de siste 20 årene.[/caption]– Vi er mer enn klar for å stå fram og la nasjonen bli bedre kjent med oss, mener Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark.
– Det har aldri vært så sterkt fokus på nord som nå, og vi har posisjonert oss perfekt. Vi er i nord, men lokalisert midt i landet med kort avstand fra kyst til innland og vår nabo i øst. Vi har nærhet til naturopplevelser. Mo i Rana stiller derfor sterkt med våre mange muligheter for vekst.
Ulriksen mener omstillingene har gitt ranværingene en endringsvilje vi ennå er preget av, og en kompetanse som er helt unik.
Olaf Brastad, seniorrådgiver industri og avfall i miljøorganisasjonen Bellona, mener Mo i Rana skal være stolt av sin industrihistorie, med Jernverket som en del av den store norske historiefortellingen. Han trekker fram norsk prosessindustri og miljøforbedringene som er gjort der over mange år som en suksesshistorie.
– Så ser jeg at svevestøvdebatten har kommet opp igjen, blant annet med oppslag i VG. Det er dårlig gjort. Det er dårlig gjort overfor dere. Og det er dårlig gjort overfor oss som har jobbet med dette. Det stemmer ikke at dere er verst i landet, sier Brastad.
– At det er forurensing og at det er utfordringer som skal løses, det stemmer. Det skal vi jobbe med. Men dere er ikke verst i landet. Dere har en miljøhistorie dere skal være stolte av og bygge på.
[caption id="attachment_7928" align="aligncenter" width="2300"]
Olaf Brastad i Bellona roser aktørene i Mo industripark for miljøforbedringene som er gjort og gjøres.[/caption]Brastad sier han ser for seg Mo i Rana med ny prosessindustri.
– Kraftoverskuddet i Nordland i dag er på 5-6 TWh. Det var to for noen år siden. Denne kraften skal dere bruke til å prosessere mineraler for å skaffe verden materialer. Det trenger verden, sier han.
Følelsene viktigst
Sigurd Grytten, partner i kommunikasjonsbyrået Zynk, var den som ledet næringslivslunsjen. Han er en del av arbeidsgruppa til forprosjektet, der hans jobb er å være en fasilitator.
– Det som er helt klart er at du kan ikke kommunisere deg ut av realitetene. Du kommer ikke rundt det som er negativt, sier Grytten.
– Det gjelder å finne de unike egenskapene og kommunisere dem ut på riktig måte. Men det er dere som må beslutte hvilken fortelling dere skal fortelle om dere selv – det er det aktørene i Mo i Rana som gjør.
Grytten mener for mange kommuner legger vekt på de funksjonelle egenskapene.
– "Se, så fint kulturhus vi har, så fine veier, så bra skoler" sier de. Men skal man endre atferd, handler det om emosjonelle og subjektive egenskaper, sier Grytten, som mener det meste ligger til rette for å trekke flere mennesker til Mo i Rana.
– Det er veldig mange steder som har fin natur, men det er ikke så mange som har et såpass unikt næringsliv i tillegg. Her er det muligheter for å kombinere interessant jobb med fin natur og urbane kvaliteter, som er noe mange unge søker. Man må åpne opp byen for opplevelser.
Mer info
Presentasjoner: Zynk v/Sigurd Grytten og MIP v/Arve Ulriksen.
Rana Blad (+) og NRK Nordland.
