Foto: Mye i Media

Bærekraft og grønn omstilling i Ranaregionen

Våre medlemmer fikk valuta for oppmøtet under næringslivslunsjen onsdag 24. juni. Tema var bærekraft og grønn omstilling. Her ble det presentert både nyheter, tips og råd.

Ny daglig leder i Ranaregionen Næringsforening, Ingvild Skogvold, er svært glad for å få mulighet til å bli kjent med medlemmene i næringsforeninga, og startet med å gi en status på næringsforeningens planer, koronasituasjonen, handle lokalt-kampanje og byutvikling.

– Når det gjelder Covid-19, så er det viktig å huske på at det ikke er over, men vi har gått inn i en ny fase. Vi vil i samarbeid med Rana Utvikling og Kunnskapsparken Helgeland, arrangere en ny spørreundersøkelse for å oppdatere oss på bedriftenes situasjon og for å vite om de eksisterende tiltakspakkene treffer næringslivet eller ikke, sier Skogvold.

I samarbeid med Rana Blad arrangerer de kampanjen Handle lokalt.
– Nå er det viktigere enn noen gang å støtte opp om lokal, trygg handel. Kampanjen setter fokus på å handle lokalt, i tillegg til at kundene får mulighet til å vinne gratis leasing av bil i seks måneder, levert av Bilalliansen.

Plan for byutviklingsprosjektet skal behandles av kommunestyret i slutten av august.



Langsiktig konkurransekraft
Susanne Nævermo-Sand, Sustainability and Communication Manager for CELSA NORDIC, forteller at bedriften planlegger å produsere armeringsstål uten klimagassutslipp, ved å bruke hydrogen i stedet for mer forurensede energikilder.

– Prosessindustrien er the bad guy når det gjelder CO2-utslipp i Europa. Vi har tatt store grep for å redusere våre utslipp, og jobber nå med at markedet skal verdisette grønn stålproduksjon, sier Nævermo-Sand.

I 2018 laget de en bærekraftstrategi med langsiktige bærekraftsmål. Bak disse målene ligger det store investeringer, og målene har etterhvert blitt godt forankret i hele organisasjonen.

– På stålverket bruker vi ren, fornybar vannkraftenergi. På valseverket bruker vi biprodukter fra øvrig industri. Deriblant CO-gass fra Ferroglobe Mangan Norway. Selv om det er et biprodukt må vi betale klimakvote på dette, og målet er derfor å kunne bruke hydrogen basert på vannkraft. Dette vil sikre oss langsiktig konkurransekraft og vil i tillegg gi lokale ringvirkninger.

Hun har i tillegg noen gode råd til næringslivet.

– Bærekraft kan ikke bare være branding. Det må innarbeides i organisasjonen og bli en del av selskapets kultur. Vi har en fantastisk verktøykasse for å lykkes med den grønne omstillingen i regionen. Vi har et smykkeskrin av forskjellige næringer, ulikt mange andre regioner i Norge. Vi har store industrilokomotiv som kan dra de store teknologiske utviklingene, som mange andre næringer i regionen kan dra fordel av. Vi har virkemidler og høy kompetanse på plass - og ikke minst ressurselskaper som blant annet Rana Utvikling, Kunnskapsparken Helgeland, MIP,  SINTEF Helgeland,  Ranaregionen Næringsforening og Innovasjon Norge. Jeg mener derfor at vi har alle forutsetninger for å lykkes med både bærekraft og grønn omstilling i region.



Ser ressursene
Daglig leder Grete Lian og arbeidsleder Sissel Åvitsland ved Askeladden Ressurssenter har satt gjenbruk på kartet, og kombinert dette med trendy kaffebarer, miljø, arbeidstrening og folkehelse.

– Vi påstår at vi er gode til å se ressurser. Både menneskelige og materielle, sier Lian.
De ble stiftet i 1998 og har tilsammen 15 ansatte, fordelt på seks årsverk. I 2019 solgte de 12.000 bøker og blad, 12.000 tekstiler og 29.000 «smånips».

– Vi gir Rana en miljøvennlig og attraktiv arena for shopping, og gir helgelendinger mulighet til å kvitte seg med ting på en samvittighetsfull måte.

De jobber for å gjøre problemer til ressurser og tenke lengre enn egen generasjon. De har respekt for naturen og tror at flere kan jobbe med reproduksjon heller enn nyproduksjon.

– Vi må endre fokus og øke statusen på det som er brukt slik at gjenbruksbransjen enklere blir bærekraftig, og alle må med. Ingen er sterkere enn det svakeste ledd.



Fra byggenæringen stilte eiendomsutvikler John Erik Nygaard som i samarbeid med andre utbyggere står bak flere, miljøvennlige byggeprosjekt.

– En god bolig må ha god arkitektur, funksjonelle løsninger, riktig materialbruk, være energieffektivt og ha riktig valg av energikilde.

I det siste prosjektet, Bergmannsveien 31, har han valgt massivtre og har tro på dette fremover.

Nygaard bruker også bergvarme ved å bore energibrønner. Energibrønner gir god økonomi på sikt, og en reduksjon av energibehov er bra for miljøet. Leilighetsprosjektet i Bergmannsveien har fått en grønn A for energieffektivitet og det kreves lite for å varme opp boligen til tross for lange og kalde vintre i nord. Det er tilrettelagt for solcellepanel på taket slik av man kan produsere mer energi enn man bruker i løpet av året.

– Vi bygger et sedumtak som gir et fint uttrykk i terrenget, binder støv og har en fordrøyningsfunksjon for å håndtere overvann. Det har vært mye fokus på å gjøre byggenæringa mer bærekraftig og miljøvennlig, og dette prosjektet er et resultat av dette.
Det er noe dyrere å bygge miljøvennlig, og Nygaard håper det kan komme flere og bedre tilskuddsordninger til miljøvennlige byggeprosjekt, samt at offentlige myndigheter stiller strengere miljøkrav til byggenæringen for at flere skal bygge bærekraftige bygg.




Ny, grønn industri
Administrerende direktør ved Mo industripark AS, Arve Ulriksen, innleder med å understreke at en industripark også tenker bolyst og byutvikling da de trenger både ny, bærekraftig industri og fremtidige industriarbeidere.

– Vi utarbeidet en ny strategi i 2014. Denne var basert på trender, først og fremst innen miljø og bærekraft, noe som ble bekreftet ved signeringen av Parisavtalen. Vi visste at olje- og gassinntektene ville komme til å stupe, og vi ville trenge ny industri, og denne måtte være grønn og bærekraftig, sier Ulriksen.

Dette ble bakgrunnen for visjonen, en grønn industripark i verdensklasse. For å nå denne visjonen etablerte de MIP Bærekraft som tok for seg energigjenvinning, reduksjon av utslipp og sirkulær økonomi.

– Vi er norgesmester i energigjenvinning og vi jobber sterkt i samarbeid med Sintef Helgeland for å etablere et forskningsmiljø med spisskompetanse innen sirkulær økonomi i Mo i Rana. Uten et forskningsmiljø kommer ikke industrien seg videre, og det må ligge så tett innpå som mulig. Et forskningsmiljø er også viktig for at vi skal kunne lykkes med Campus Helgeland og tilgang til fremtidig kompetanse.

Mo industripark AS skal kunne tilby grønne, industrielle løsninger, grønn energi og byggeklare tomter. Den industrielle kompetansen og infrastrukturen i industriparken er blant annet bakgrunnen for at batterifabrikken Freyr etablerer seg i Mo i Rana.

– Vi ser at dersom vi skal lykkes med sirkulær økonomi, så må vi jobbe på tvers av flere sektorer og vi må ha god nok tilgang til kraft. De gunstige betingelsene for industrien kan bare opprettholdes så lenge vi har et overskudd i egen region, og vi trenger mer kraftproduksjon for å beholde et av våre viktigste konkurransefortrinn, sier Ulriksen.

Styret 2020

Etter næringslivslunsjen fulgte Ranaregionen Næringsforenings årlige generalforsamling med styrets forslag til årsberetning.

Det ble i samme forbindelse vedtatt å redusere antall styremedlemmer fra syv til fem. Det nye styret består av styreleder Trine Bjerkli Gabor (1 år), Hans Petter Skjæran (2 år), Svein Erik Hjerpbakk (2 år),Svein Arne Brygfjeld (1 år) og Elin Nilsen (2 år). Varamedlemmer er Knut Skatland (1 år), Børre Midgård (1 år) og Ruth Hessner (1 år).