Byfugler kan forårsake betydelige skader på bygninger og fasader. Disse skadedyrene kan være sta og utholdende. Det er derfor viktig å velge et korrekt fuglesikringssystem for forskjellige arter og situasjoner.
BYFUGLER SOM SKADEDYR
Følgende fugler anses som de viktigste skadedyrene i og omkring tettbygde strøk. Forekomsten av dyrene varierer i forskjellige tettsteder.
- Tamdue / klippedue (Columba livia)
- Kråkefugler (Corvidae)
- Måkefugler (Laridae)
- Gråspurv (Passer domesticus)
ULEMPER MED BYFUGLER
Avføring fra fugler inneholder syre. Det ser stygt ut og kan gi korrosjonsskader på bygninger og fasader. Avføringen kan bli ekstremt glatt og forårsake fallulykker.
Fuglene kan blokkere takrenner. Ansamlinger av avføring, fjær, reir og døde kropper kan forårsake tetting av avløp, og dermed føre til vannskader på bygningsmasse.
Fugler kan være helseskadelige for mennesker. De kan overføre smittsomme sykdommer som for spesielt utsatte personer kan være farlige og til og med dødelige. Reir kan også være kilden til uønskede insekter som for eksempel lopper, lus og pelsbiller. Disse kan spre seg videre inn i boligene.
Fugler kan forårsake ubehag gjennom ulyd, samt vond lukt fra avføring. Noen større fugler, så som måkefuglene, kan angripe mennesker.
Måkens ekskrementer kan søle ned bygg, restaurant, spise- og sitteplasser.
Måkene er først og fremst ute etter mat. De er nesten “altetende”, men er egentlig ikke åtselfugler. Da det ikke er så mange fi skemottak lengre, søker de automatisk til andre steder i sin søken etter mat. Måkene spiser det meste, og prøvet til og med å få tak i mat fra restauranter med uteservering. Det kan jo være hyggelig med fugler. Men når måkene kommer og forstyrrer kunder, er det ikke så hyggelig lengre.
Måkenes (eller måsen) ekskrementer kan være bærere av sykdommer som for eksempel salmonella og andre sykdommer. Måken må derfor holdes utenfor de områder der kunder ferdes.
I byområdene tiltrekkes mange måker. Plassen blir da ofte tilsølt og full av ekskrementer. Hvis du tillater at måkene bruker disse plassene, blir det deres territorier, og det vil de beskytte ved å jage inntrengere bort. Med andre ord - en ubehagelig opplevelse!
Måkene er sosiale fugler. De kommer oftest i fl okk, og styres av en leder. Alle måker er forskjellige. Men de har ett trekk tilfelles; når de har funnet “sin” plass, kjemper de for å beholde den.
Hvis det ikke blir gjort noe for å forhindre måkene fra å oppholde seg der de ikke er ønsket, blir de værende der. I alle fall så lenge de har nytte av det, og de ikke har funnet seg en bedre plass. De hekker ofte i sprekker på klipper og på bygninger. Rede bygges av gress og kvister, og ser ut som en fl at skål. HVILKE
TILTAK KAN GJØRES?
Det er i dag strenge regler for bekjempelse av måker som skadedyr.
Det må tas hensyn både til lovverket, pluss folks følelser for fugler og dyr. Tradisjonelt vil vi gjerne beskytte både fugler og dyr. Folk har en sterk følelse for dyrebeskyttelse.
GENERELT
Fuglesikring er beskyttelse av hus og bygninger mot fugler. Det er harmløst og skader ikke fuglene under forutsetning at rett system benyttes, er riktig installert og at det regelmessig kontrolleres og vedlikeholdes.
Sikring av et lokalt problem kan bli meget vellykket. Det å tvinge bort fuglene fører ofte til at problemet overføres til ett annet sted. For å lage et sikringssystem til en bygning kreves det kunnskap om de fugler det gjelder, hvilken type oppholdssted de har, samt sikringssystemets muligheter. Fuglesikring er ikke alltid enkelt. Det kan feile om ikke det riktige systemet benyttes eller om det er feil installert. Dette kan bli dyrt å rette opp i, med tanke på de høye kostnadene som oppstår i forbindelse ved montering av stillas eller leie av lift.
AKTIVITETSNIVÅ
Man må kunne identifi sere fuglene og forstå deres væremåte og vaner. Fuglene som er til sjenanse, er ofte mer intelligente enn hva som er normal oppfatning. Er de tilstrekkelig motiverte har de muligheter til å overliste de fl este Fuglesikringsvarianter. Når et individ har lykkes med å overvinne et system, kommer de andre raskt til å lære seg knepene. Duer spesielt kan være veldig utholdende og sta. Når deres favorittplass på en bygning er blitt sikret får de et behov for å overvinne systemet. Sikringssystem som for noen år siden ble ansett som effektivt har mistet sin effekt da fuglene har endret oppførsel.
Studier ved Universitet i Basel, Sveits (Haag-Wackernagel, D. 1997 Taubenabwehr, “Tierschutz - Verhalten - Wirkung”, Verlag Medizinische Biologi) har vist fuglers muligheter for å overvinne ulike fuglesikringssystemer. Med tilstrekkelig høy motivasjon kan duer utsette seg for skader og utstå smerte. Motivasjonen var størst for fugler med reder og egg. Selv overnattingssteder ga høy motivasjon for overvinning av wiresystem, pigg og til og med elektriske system. Med så høy motivasjon hos duer er nett og avskjerming nødvendig for å oppnå en fullgod beskyttelse.
Nivået på motivasjonen bestemmes av fuglenes behov for ett visst område.
LITE AKTIVITETSNIVÅ
De mest enkle områder å sikre er der fuglene bare tilfeldig besøker eller ikke tidligere har besøkt, som for eksempel nye bygninger. Disse bygningene pleier ikke å være så utsatt, da eventuelle hvileplasser er høyt opp på fasaden. Disse områdene kan sikres med praktisk talt alle mekaniske sikringssystem.
MIDDELS AKTIVITETSNIVÅ
Dette er deler av en bygning som med jevne mellomrom benyttes av fuglene om dagen. De bruker den som utsiktsplass for å lokalisere føde eller for å sitte og sole seg.
Det pleier å være høy besøksfrekvens av fugler selv om det av og til kan være få individer. Stedene med Middels aktivitetsnivå kan med fordel sikres med de fl este typer av system.
Fuglepigg er en bra sikring under forutsetning av at det ikke oppstår store avstander mellom stolpene. Fuglene må holdes borte fra området til monteringslimet under piggene har tørket. Om mulig bør nett benyttes.
HØYT AKTIVITETSNIVÅ
Disse områdene benyttes av fugler som har reirplass og overnattingsted. Stedene er veldig viktige for dem. Disse områdene er ofte godt beskyttet. Man ser tydelige spor av fugler, f.eks. reir, egg, unger og at plassen er veldig nedgriset av avføring.
Stedene med Høyt aktivitetsnivå kan bare sikres med nøye installerte nett. Er det ikke mulig med nett, kan unntaksvis kraftige fuglepigger benyttes. Man må da eventuelt avlive noen spesielt utholdende individer.
FORFLYTTNING
Stedene som sikres og tidligere ble brukt av fugler kommer alltid til å bli forsøkt benyttet igjen ved å overvinne sikringssystemene som er montert, ut fra hvilket aktivitetsnivå det var på plassen. Om fuglene ikke kan overvinne sikringen kommer de til å fl ytte seg til nærmeste alternative sted, også til veldig smale kanter som de i vanlige situasjoner ikke ville benyttet. Dette kan være på samme eller nærliggende bygg om det finnes frie avsatser.
Montøren må forsøke å forestille seg hvor fuglene vil fl ytte seg hvis deres favorittsteder sikres. Kommer fuglene til å fl ytte seg til andre steder? Områder med lavt aktivitetsnivå kan øke til medium. Om man ikke tar hensyn til dette fra starten av installasjonen, kan dette føre til kostbare oppfølgingsbesøk.
ANBEFALTE SIKRINGSSYSTEMER
NETTSYSTEM
Beskrivelse: Et polyethylene-nett monteres som et skall på området som skal beskyttes, for eksempel fasader, tak, utspring, lyssjakter, ornamenter eller lignende.
Benyttes: Praktisk talt over alt på bygninger. Store og små overfl ater. Steder der fuglene bygger reir, overnatter eller har sin hvileplass.
Materialer: Polyethylene-nett med varierende maskevidde. 19 mm (spurv/svale), 28 mm (stær), 50 mm (due), 75 mm (måkefugler).
Installasjon: Monteres fast til en wire som er festet til fasaden.
Effektivitet: Ett riktig installert nett med riktig maskevidde er det eneste system som med sikkerhet gir beskyttelse mot uønskede fugler. Nettet absorberer ikke vann, er beskyttet mot UV-lys og tåler luftforurensninger. Alle fuglesikringssystem er utsatt for skader, for eksempel når reparasjoner eller forandringer gjøres på eiendommen. Det er derfor anbefalt å regelmessig utføre inspeksjoner av sikringssystemet.
Synbarhet: Ett riktig installert nett er vanskelig å oppdage allerede fra noen meters avstand. Den vanligste fargen er svart, men sandfarget eller transparent farge kan være fornuftig i bruk, særlig mot lyse overfl ater.
PIGGSYSTEM
Beskrivelse: En stående rekke av metalltråder som hindrer fugler i å lande og sette seg på kanten av et utspring.
Benyttes: Utspring, skilter, balkonger, rør etc. der fuglene har sine hvilesteder. Dette systemet er ikke godt nok der fuglene overnatter, men kraftigere pigger kan ha en effekt ved noen reirplasser. Brukes mot duer, måkefugler og kråkefugler. Sikrer ikke mot mindre fugler som spurv, stær m.fl .
Materialer: Rustfrie ”spyd” på en base av rustfritt stål eller UV-sikret polykarbonat.
Installasjon: Seksjoner (33-100 cm) som limes fast i underlaget som skal sikres.
Effektivitet: Ved lett til middels aktivitetsnivå gir pigger en effektiv beskyttelse mot duer. På steder med et høyere aktivitetsnivå anbefales et kraftigere piggsystem. Alle fuglesikringssystem er utsatt for skader, for eksempel når reparasjoner eller forandringer gjøres på eiendommen. Det er derfor anbefalt å regelmessig utføre inspeksjoner av sikringssystemet.
Synbarhet: Systemet er relativt vanskelig å oppdage fra bakken. Løv har en tendens til å feste seg i piggene, det er derfor anbefalt med regelmessig rengjøring.
WIRESYSTEM
Beskrivelse: En tynn wire som hindrer fuglene i å lande og kunne sette seg.
Benyttes: Avsatser, skilter, balkonger, rør etc. der fuglene har sine hvilesteder. Dette systemet er ikke anbefalt der fuglene overnatter eller har reirplasser. Sikrer mot duer, måker og kråkefugler. Sikrer ikke mot mindre fugler som for eksempel spurv, stær, m.fl.
Materialer: Rustfritt stål og UV-beskyttet nylon. Installasjon: En tynn wire monteres på stolper eller klemmer, 95-125 mm fra underlaget. Det hele holdes strammet av et fjærsystem.
Effektivitet: Ved lett aktivitetsnivå. Wiresystemet er en diskret løsning. På steder der fuglene er mer krevende anbefales andre systemer. Alle fuglesikringssystem er utsatt for skader, for eksempel når reparasjoner eller forandringer gjøres på eiendommen. Det er derfor anbefalt å regelmessig utføre inspeksjoner av sikringssystemet.
Synbarhet: Systemet er relativt vanskelig å få øye på allerede på få meters avstand. Dette er det minst synlige mekaniske sikringssystemet.
LYDSYSTEM
Beskrivelse: Innspilte varselrop som forstyrrer og gir fuglene en følelse av utrygghet. Benyttes: Større tak, industriområder, bær-åkre, golfbaner. Mot måker, kråker, stær.
Installasjon: Lydanlegg med en eller fl ere høyttalere avhengig av områdets størrelse. Alt kan styres for varierende fuglearter og med tilfeldige tidsintervaller.
Effektivitet: Sikringen har vist seg veldig effektivt ovenfor noen fuglearter. Man bør være oppmerksom på at fuglene ikke alltid forsvinner, men flytter til et nærliggende sted. Systemet gir mulighet for å styre fuglene til steder de ikke er til sjenanse eller skade.
Synbarhet: Ikke synlig
Kilde: Skadedyrkontrollen PELIAS Norsk Skadedyrkontroll
